Hvilken type matavfall er mest belastende for miljøet: Brukt plastemballasje eller matsvinn?

Dersom du er som de fleste andre, vil du si at brukt plast utgjør den største utfordringen.

For ifølge en undersøkelse YouGov har utført på vegne av Grønt Punkt Norge, svarer nesten ni av ti dette.

Men forsker Aina Stensgård ved Østfoldforsking forteller at fasiten er en helt annen.

– Kasting av mat nesten alltid mer ressurssløsende enn bruk og kast av plastemballasje, særlig dersom du kildesorterer plasten.

Plastemballasje er mindre miljøbelastende enn kasting av mat som kunne vært spist.
NTB scanpix/Shutterstock

Må redusere matsvinnet

I forskningsprosjektet Format, kommer det fram at en gjennomsnittlig nordmann kaster 42,1 kilo mat som kunne vært spist, årlig. Produksjonen av denne maten tilsvarer omtrent 112 kilo CO₂-ekvivalenter.

Til sammenligning bruker vi årlig i snitt 18 kilo plastemballasje hver, og produksjonen av denne plasten tilsvarer om lag 42 kilo CO₂-ekvivalenter.

– Vi må selvfølgelig alltid kildesortere plasten og begrense bruken av plast der det

er mulig. Men dersom valget sto mellom å redusere plastbruken og redusere matsvinnet, er det klart at klimaeffekten hadde vært størst dersom vi reduserte matsvinnet, forklarer forskeren.

– Plastemballasje har ufortjent dårlig rykte

Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, sier i en pressemelding at plastemballasje har et ufortjent dårlig rykte.

– Materialene i plastemballasjen kan gjenvinnes mange ganger. Derfor er det bra at folk flest er flinke til å kildesortere emballasjen sin. Gjenvunnet plast brukes i alt fra snøskuffer og blomsterpotter til kontorstoler og bildeler.

I tillegg påpeker hun at emballasje har stor og viktig rolle i kampen mot matsvinn, både fordi det beskytter matvaren mot støtskader, og fordi det sørger for at den holder seg frisk lenger.

DE 11 MATVETTREGLENE

  1. All mat har en verdi og fortjener å bli spist
  2. Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste
  3. Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har
  4. Oppbevar maten riktig. Husk at kjøleskapet skal holde mellom 2–4 grader
  5. Ikke kast mat selv om den har gått ut på dato før du har sjekket om maten fremdeles er bra
  6. Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs
  7. Oppbevar rester i tette bokser
  8. Frys brød som ikke skal spises neste dag
  9. La torsdag være «restetorsdag».
  10. Bruk opp rester av råvarer og ferdige retter før du handler ny mat til helgen
  11. Tenk alternativ bruk av råvarer som ikke er helt ferske lenger. En bløt tomat er god i pastasausen selv om den ikke passer i salaten.

Kilde: Matvett.no