Vi kan takke vår deltakelse i årets Ti på Topp for turen til Soveheia. Som vågsbygdfolk ville vi nok ikke tenkt tanken å dra helt til Lillesand for å gå på tur, men for å få registrert alle ti turene i konkurransen var det et «must».
Turen starter ved Prestholt barnehage, i nærheten av Møglestuhallen. Den er 6,2 km lang, og i passelig diltetempo bruker vi ca. 1,5 time. Pluss pauser. Starten på turen går gjennom potetåkre og store jorder med beitende kyr. Veldig idyllisk og skikkelig «på landet».
En grus-/kjerrevei går under E18 og fortsetter oppover i terrenget. Etter en stund med først opp og så ned, tar vi til høyre og over på en sti. Det er veldig godt skiltet alle steder, så her trenger man absolutt ikke å være lokalkjent for å finne greit frem. Så er det også fint at skiltene oppgir hvor langt det er igjen, hvis man trenger litt ekstra motivasjon.
Soveheia kalles også for Vidda i Lillesand, og det er ikke vanskelig å forstå. Veldig åpent terreng og flott utsikt over skjærgården. På toppen passer det greit med en liten hvil, for den siste halve kilometeren opp er ganske tung.
Turen fortsetter videre, stort sett nedover. Vi passerer et flott og fristende badevann, og da kunne vi bare angre på at badetøyet lå igjen hjemme denne ganske så varme julidagen. Ved badevannet er det også en informasjonstavle, med mye interessant lokalhistorie fra dette området.
Før vi er ute på skogsveien igjen, går turen gjennom en nydelig, sval granskog. Med sola som så vidt kommer gjennom grantrærne blir det et helt spesielt lys ned på mosen og alt annet grønt på skogbunnen.
Det er flott på toppen av Soveheia, men vel så godt liker vi at løypa er så variert. Med alt fra åker og eng, skogsveier, myrer, bart fjell, badevann og tett skog. Et stykke av stien består av flate svaberg med kråkesølv. Kråkesølvet har mange sko tatt med seg nedover stien, noe som gir et nesten magisk glitter i solskinnet. Nesten verd turen, bare det.
Som (tidligere) halvslappe sofagriser har Ti på Topp vært glimrende for min kjære Bjørn og meg. Når vi er fremme på en topp, sjekker vi inn på mobilen, og det er litt merkelig at et pling kan være så motiverende. Litt pavlovsk, rett og slett. At vi skulle passere 100 turer allerede i juli, hadde vi aldri trodd da konkurransen startet opp 18. april.
Vi har dannet et vennelag, og som ihuga Liverpool-supportere syntes vi at lagets navn «You’ll never walk alone» var perfekt. Etter hvert som det er blitt flere turer, har formen blitt merkbart bedre og steget lettere. Et annet pluss med Ti på Topp er alle nye tursteder vi er blitt kjent med, så dette kan anbefales. God tur!
Les også: