Undergrunnsrap har pumpet i blodet mitt siden 15-årsalderen. Ofte har det vært en kamp i seg selv å holde det undergrunn, rett og slett for å tviholde på egenskrevne tekster ut ifra egen livserfaring og terapi. Men kan det også være fordi muligheten til noe større ikke har kommet?
Etter å ha holdt på i over 15 år begynner man til slutt å bli litt lei. Jeg er mettet på vonde ting fra barndommen som dødsfall i familie, mobbing og andre tunge ting som har påvirket livsgnisten. Etter alle tekstene, låtene og forrige album har jeg vært gjennom det meste. Kanskje jeg kan gjøre noe mer ut av det jeg har lært meg og kanskje for andre enn bare meg selv?
Jeg aner ikke hvor mange opptredener, låter og samarbeid jeg har hatt, men det begynner å bli så pass mye at jeg nå burde kunne lage ting mer profesjonelt og ikke bare sitte å leke meg på kontoret.
Til vanlig har jeg nå jobbet 100 prosent stilling med tre skift, jeg har to barn og kjæreste. Det blir mindre tid til musikk enn jeg skulle ønske og fritida min øker dermed i verdi.
Jeg sitter som administrator i Norges største hip-hop.gruppe på Facebook der jeg både arrangerer og deltar i konkurranser og månedlige skrive-utfordringslåter med korte tidsfrister. Bare der har jeg lagt ned utallige frivillige timer med veiledning, reiser, videoredigering, intervjuer og enormt mye kontakt med de hip-hop-interesserte rundt om i landet. Jeg har sjeldent tjent ei krone på rap, og det lille jeg har fått inn har jeg brukt til musikkutstyr og nye beats.
I fjor bestemte meg for å gjøre enn større innsats med min egen musikk og forhåpentligvis oppnå et større publikum. Jeg ville jeg lage en låt og musikkvideo som nettopp handlet om det å ikke nå fram etter lang innsats. Lite mediestøtte, lite radiotid og et lite publikum kan føre tanken om at det man gjør er totalt verdiløst og bortkastet tid. Følelsen av «Jeg er ikke god nok» unner jeg ingen.
Etter å ha deltatt og hørt flere «challenge-runder» på Facebook fant jeg fort en av deltakerne jeg digget. Jeg tok kontakt og meddelte ham at han kunne tjene penger på musikken han lagde og at jeg selv var interessert.
Han solgte sin første beat og jeg satt i gang ideen «Født Bygdegutt». Etter å ha kommet halvveis i låten kom jeg til å tenke på Kenneth. Vi er jo vokst opp i samme kommune (Vennesla) og er de med mest erfaring og fartstid innen sjangeren. Vi hadde aldri samarbeidet før og hadde så vidt truffet hverandre tidligere. Jeg sendte ham ei skisse og dermed var vi i gang. Video var et stort ønske og det har jeg ikke hatt råd til å lage før, så dermed sendte jeg en søknad til Cultiva for å høre om det var mulig å få støtte til dette.
Det var det. Vi var i gang!
Støtten gikk til video og sponsing av låten så den kunne nå fram til flere i fylket. Etter at videoen «Født Bygdegutt» ble sluppet ut fikk vi veldig god respons og et større publikum enn bare andre hip-hoppere. For meg var det uvant å få så mye tilbakemeldinger og jeg skal love at jeg stokk da NDC tok kontakt angående en firmalåt de ville ha. Det er få innen sjangeren i Norge som får den muligheten, til vanlig er det gjerne russelåter eller reklamer som blir gjort. Opplevelsen av å gjøre noe slikt her på Sørlandet er unikt og kanskje det største innen hip-hop-sjangeren her fram til nå?
Se videoen til Bygdegutt her:
Til slutt vil jeg ydmykt melde:
Takk til dere som har støttet oss, takk for engasjementet rundt oss og for at vi ble plukket ut som lokale artister i et utrolig kult samarbeid og takk for at følelsen «Jeg er god nok» endelig kom.
Se videoen til Norwegian Drift Championship her:
Les også: