Vi hadde aldri forventet å komme så langt opp på lista! Vi er egentlig tre slappfisker og registrerte oss med en tanke om å gå noen få turer for å komme i litt bedre form.
Det var Rebecca som først hørte om Ti på topp-konseptet. Hun fikk med seg sin kusine Pernille og sin onkel Per Erik. Individuelt endte Rebecca på sjuendeplass med 314 turer, Per Erik på 12. plass med 243 turer og Pernille på 32. plass med 109 turer. Totalt ble dette 666 turer siden konkurransestart i april. Det gjorde at vi vant prisen som årets venne-/familielag og førte også til at Lokalsporten tok kontakt og lurte på om vi ville skrive et innlegg.
Som nevnt var det Rebecca som registrerte seg først. På sin første kveldstur snublet hun og skadet beinet. Hun måtte ta nesten en hel måned pause. Etter dette meldte Per Erik og Pernille seg også på i konkurransen. Litt motvillig i starten, men siden har det opptatt store deler av hverdagen.
Det har vært en helt annen hverdag enn hva vi har vært vant til. Ingen av oss kan skryte på oss å ha vært spesielt aktive eller turglade før dette. Vi hadde knapt gått en topptur før. Laget består av en som er full av leddgikt, ei som er redd for alt fra padder til møll og ei som til tross for gruppenavnet vårt Nightwalkers ironisk nok er mørkredd. Men så endte vi altså på 666 toppturer til sammen i løpet av den halvt år lange konkurranseperioden. Det har vært en stor motivator å følge med på listene og se at vi stadig tok igjen noen!
Det har vært veldig fint, fra vår til sommer til høst. Det er jo kjempefint å være i naturen! Ettersom vi syntes det var altfor varmt å gå på dagtid på sommeren, startet vi seinere og seinere. Seineste innsjekk på en tur var 03.45. Natt-tur er absolutt å anbefale, da er det rolig i skogen, og fantastisk himmel uten lys som forstyrrer.
Favoritturen vår er Buråsen, som har utrolig fin utsikt, dag som natt! Nederst på lista kommer Sjøhei, den besøkte vi bare en gang. Men alle turene har sin sjarm!
Vi har hatt mange minnerike turer. Det ble en ufrivillig dukkert i Grimsvann og en i gjørme. Vi har slitt oss opp topper i varmen. Vi har stått på bunnen av turen mange ganger og tenkt «Er det virkelig verd det?» Til og med hunden har vært drittlei av turene! Det aller beste er a vi har fått et mye sterkere bånd! Vi er lystne på mer og kommer mest sannsynligvis til å prøve oss på vinterutgaven også. Vi er i mye bedre form enn ved start og kan anbefale slike toppturer på det varmeste.
Les også: