Hvis Venstre ikke får med seg regjeringen på å stramme inn bruk av midlertidige ansatte i staten, sår de tvil om de kan støtte arbeidsminister Robert Erikssons forslag om endringer i arbeidsmiljøloven
– Vi kan ikke gå inn for en ensidig liberalisering av midlertidig ansatte uten å stramme inn i den andre enden. Vi krever at dersom vi skal åpne opp for midlertidig ansettelser i arbeidsmiljøloven, noe vi er for, må det også gjelde staten, sier Sveinung Rotevatn, medlem av arbeids— og sosialkomiteen på Stortinget for Venstre.
- Kan ikke drive med kirsebærplukking
Forrige uke presenterte arbeidsministeren en rekke endringer i arbeidsmiljøloven, som blant annet omfatter at arbeidsgiver skal få nye muligheter til å bruke midlertidig ansatte.
Vi krever at dersom vi skal åpne opp for midlertidig ansettelser i arbeidsmiljøloven, noe vi er for, må det også gjelde staten. Sveinung Rotevatn
Regjeringen avhengig av støtten fra Venstre for å få flertall for endringene.
— Regjeringen kan ikke drive kirsebærplukking fra programmet til Venstre. De kan ikke ta de delene av politikken i arbeidslivspolitikken som de er enig i, og få oss til å stemme for det - også droppe det andre. Spørsmålet er ikke om vi skal endre arbeidsmiljøloven, men hvordan. Jeg håper Regjeringen vil være konstruktive, sier Rotevatn.
Midlertidig ansatt i 10 år
Staten er en versting når det gjelder bruk av midlertidig ansettelser: Det er om lag 18 prosent midlertidig ansatte i staten, til sammenligning er tallet for privat sektor om lag 9 prosent.
Lege og forsker Rune Grønseth (36) har vært midlertidig ansatt i staten i 10 år. Han ble ferdig utdannet som lege sommeren 2004 — men har ennå ikke fått en fast stilling.
– Under utdanningen visste jeg at faste stillinger ikke er hovedregelen for nyutdannede, men jeg hadde kanskje ikke trodd at det ville ta mer enn ti år, sier han
Grønseth bor i Bergen og jobber på Haukeland sykehus i en 50 prosent stilling som i lege i spesialisering og i en 50 prosent stilling som forsker på lungesykdommer.
Grønseth sier han ikke har vært usikker på om han får fortsette som lege i spesialisering, men at han og andre kolleger er usikre på hva som skjer den dagen de får godkjenning som spesialist og skal søke på overlegejobber.
- Prøver å overse usikkerheten
— Det er ubehagelig å ikke vite om det er noen stilling klar til meg når jeg er ferdig med spesialistutdannelsen. Og jeg er ikke like «ung, lovende og fleksibel» lenger. Som de fleste andre har jeg partner, barn i skolealder og huslån.
- For min del prøver jeg å overse denne usikkerheten, ellers ville jeg brukt alt for mye tid på å bekymre meg, sier han.
Han synes det er underlig at staten er versting på faste ansettelser:
— Det må være lov å stille spørsmål om dette er den rette måten å skaffe seg kompetanse og motiverte arbeidere, sier Grønseth.
De statlige ansatte, som f.eks jobber innenfor sykehus, akademia og universiteter, faller innunder tjenestemannsloven, hvor det er en lavere terskel for vikarbruk.
Venstre vil likestille tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven, og tillate midlertidig ansatte i en to års periode i alle sektorer. Hvis man har jobbet to år som midlertidig, skal man ha krav på fast jobb.
Borgerlig enighet - i fjor
Under behandlingen av Forskningsmeldingen fjor var alle de borgerlige partiene samlet om at man måtte rydde opp også hos staten.
Rotevatn er derfor overrasket over at de blåblå ikke benyttet seg av muligheten til å stramme inn den statlige praksisen når de først tok for seg arbeidsmiljøloven.
— Vi utfordret de rødgrønne på dette gang på gang i forrige periode. Nå ser det ut som om de blåblå heller ikke ønsker å gjøre endringer. Da blir det Venstres oppgave å minne regjeringen på hva de har ment før, sier Rotevatn.
- To forskjellige lover
Forslagene fra arbeidsminister Eriksson skal ut på høring før regjeringen til høsten sender saken til behandling hos Stortinget.
– Det vil være klokt å avvente innspillene fra partene i arbeidslivet og så se regjeringens endelige forslag til ny lov, før man kommer med krav. Samtidig er det positivt at Venstre har ambisjoner om å endre norsk arbeidsliv på lik linje med regjeringen. Jeg er sikker på at vi vil finne løsninger som kan forankres i et bredt stortingsflertall, sier leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Arve Kambe, fra Høyre.
Høyre og Frp sier til Aftenposten at regjeringen står fast ved at man vil stramme inn bruken av midlertidige i staten, men mener man må skille mellom arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven:
– Vi må sortere og ta dette i rett rekkefølge. Nå rydder vi opp i det private, hvor det har vært stor etterspørsel etter en oppmykning. Det som gjelder den statlige arbeidsgiverpolitikken ligger under andre og flere departementer. Den saken må vi komme tilbake til. Det er ikke planlagt at dette skal behandles når denne saken kommer til Stortinget, sier Kambe.
Nestleder i arbeidskomiteen, Erlend Wiborg fra Frp, avfeier imidlertid ikke kravet fra Venstre.
— Nei, jeg vil ikke avvise det her og nå. Vi er en mindretallsregjering, hvor vi blant annet må snakke med Venstre. Vi alle må gi og ta litt, sier Wiborg.
Heier på Venstre
Rotevatn mener det er naturlig å se de to lovene i sammenheng, og sier Venstres mål, om at likebehandling av lovene ligger fast, kan vinne frem.
– Så langt i sesjonen har vedtak i stortingssalen endt opp som Venstre har ønsket seg, og jeg tror den trenden vil fortsette, sier Rotevatn.
Leder av Akademikerne, Knut Aarbakke, sier han heier på Venstres krav til regjeringen.
— Regjeringen sier de vil lette bruken av midlertidige i det private, men begrense de langtidsmidlertidige i offentlig sektor. Nå kommer de bare med svar på det første.
— Skal vi gjennomføre disse endringene, må Regjeringen vise oss resten av planen. Vi forventer at Regjeringen kommer med forslag for hvordan begrense bruken av midlertidig ansettelse i offentlig sektor. Partene i arbeidslivet er viktige - Regjeringen trenger de alliansene de kan få nå, sier Aarbakke.