Hamburgere, pølser, lasagne, skinke og kyllingboller. Vanlig middagsmat for de fleste av oss. Men de færreste av oss vet hvor kjøttet i maten kommer fra.

Det er som oftest ikke merket. Med matskandaler som hestekjøtt i lasagnen friskt i minne, vil norske og europeiske forbrukerorganisasjoner at alle bearbeidede kjøttprodukter skal merkes med opprinnelsesland.

I dag skal storfekjøtt som ikke er bearbeidet, merkes med fødested, oppdrettssted og slaktested. Fra april 2015 skal også ubearbeidet kjøtt av svin, sau, geit og fjærfe merkes på samme måte.

— Det holder ikke. Folk ønsker å vite hvor maten de spiser kommer fra. Syv av ti forbrukere sier i en undersøkelse vi har foretatt, at det er ganske eller veldig viktig med merking av opprinnelsesland på kjøtt og kjøttprodukter, sier fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet.

Utenlandsk kjøtt

Han peker på at det i 2013 ble importert 23.845 tonn kjøtt til Norge. Kjøttet kommer fra nær 40 land, mesteparten fra Tyskland. Men også fra Danmark, Botswana, Uruguay, New Zealand og en rekke andre land.

- Når vi går i butikken, er det ikke lett å finne igjen dette kjøttet, sier Instefjord og stiller ved det spørsmål om hvor det importerte kjøttet blir av.

Han mener det brukes i bearbeidede produkter som de nevnte hamburgerne, pølsene, pizza og lasagnene.

— Du er heldig hvis du finner opprinnelsen på kjøttet i hamburgeren eller ferdigmaten du spiser. For forbrukerne er det like viktig å kjenne opprinnelsen til kjøttet i kjøttbollene som biffen, sier Instefjord.

Kjedene positive

Både Ica og Norgesgruppen, som blant annet eier kjedene Meny, Spar og Kiwi, sier at de har som praksis at alle egne merkevarer skal merkes med hva produktet inneholder, og ikke minst hvor råvarene kommer fra.

— Men noen produkter gjenstår, sier direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt Bård Gultvedt i Norgesgruppen.

Han legger til at leverandørene skal strekke seg langt for å merke varene så godt som mulig, men at det er opp til leverandøren å stå for selve merkingen på alle andre varer enn det som går under egne merkevarer, som f.eks. First Price, Eldorado eller Jacobs Utvalgte.

- Jeg synes leverandørene har et stykke igjen før de tilfredsstiller forbrukernes ønske om informasjon om hvor maten kommer fra, sier han.

Blir dyrere varer

Orkla Foods Norge, som blant annen eier merkevaren Stabburet, tror en ny merkeordning kan by på store, praktiske problemer og vil være fordyrende for forbrukerne.

— Vi bruker 80 prosent norsk kjøtt. Men i perioder er det underskudd, og da bruker vi importert kjøtt. Dette byr på praktiske utfordringer med merking av emballasjen, sier kommunikasjonsdirektør i Stabburet Dag Olav Stokken og trekker frem leverposteien som et eksempel:

- En leverposteiboks bestiller du ikke og får den neste dag eller måned. Det tar tid. I tillegg ville det kostet mye å omstille produksjonen. Alt i alt tror jeg det ville ført til dyrere produkter, sier Stokken.

Ica og Rimi ønsker et bedre regelverk velkomment. Rema 1000 sier de følger dagens regelverk og vil også følge nytt regelverk.

Les også:

Koster det samme som for 30 år siden

Vil ha «trafikklys» på maten