På Kristiansand kirkegård er fredete krigsgraver fra 1. verdenskrig fjernet.
— På mange måter bekrefter dette den lave bevisstheten rundt 1. verdenskrig i Norge. Krigen var nok fjern for oss allerede den gang. Norge var nøytralt og ikke part i krigen. Samtidig var vi en ung nasjon, og man følte nok at krigen var et stormaktspill som ikke angikk Norge, sier Bjørn Tore Rosendahl, fungerende direktør og historiker ved Arkivet i Kristiansand.
Les også:
Fant ut hva som skjedde med onkelen etter nesten hundre år
Likene skylte i land
Sommeren 1916 kom krigen for en kort stund til Sørlandet. I løpet av noen få uker den sommeren skylte det i land hundrevis av lik langs hele kysten. Det var druknede marinegaster fra tyske og britiske skip som hadde deltatt i det store sjøslaget som ble utkjempet utenfor Jylland 31. mai og 1. juni.
«Lig og miner — nu kommer de», kunne man lese i Fædrelandsvennen torsdag 29. juni, 1916. Følg Fædrelandsvennen på Facebook!
De navnløse likene ble plukket opp fra sjøen og begravd på kirkegårder langs kysten. Det gikk sterkt inn på kystbefolkningen. Fredag 30. juni 1916 ble åtte av de ilanddrevne likene gravlagt på Kristiansand kirkegård etter en verdig seremoni hvor pastor Lindenes forrettet, i følge Fædrelandsvennen.
Det er disse gravene som i dag er borte. De skulle vært vernet i henhold til norsk og internasjonal lov. Gravsteiner på stedet i dag forteller at gravene trolig ble fjernet eller flyttet i 1966 eller 1967. — Dersom det viser seg at internasjonal lov er brutt ved sletting av disse gravene, synes vi dette er trist. Det ville være interessant å få vite mer om hvordan dette kunne skje, eller om det for eksempel ble gjort i forståelse med landene til de omkomne, sier Bjørn Tore Rosendahl.
Ingen forklaring - ulikt antall
Ingen av de aktuelle journalene og dokumentene ved Statsarkivet i Kristiansand forteller hva som faktisk skjedde med krigsgravene.
Kirkebok og kirkegårdsprotokoll fra Kristiansand domkirke bekrefter at det opprinnelig var åtte gravlagte denne dagen. Én navnløs engelskmann, to identifiserte tyske sjøfolk med navn Paul Schöfer og E. Voss. I tillegg var det fem «ukjente marinemenn» — uten navn eller nasjonalitet.
Senere dokumenter hevder at det var kun sju gravlagte denne dagen - én engelsk og seks tyske. Videre hevder også dokumenter fra tiden etter at gravene ble slettet, at alle sju graver var tyske.
Les også:
To tyske flyttet
Per-Otto Gullaksen hos Krigsgravtjenesten i Kulturdepartementet bekrefter at kun de to tyske gravene med navn er flyttet til den tyske krigskirkegården på Alfaset i Oslo. Hva som skjedde med de andre, kjenner han ikke til.
— Den norske loven om fredning av krigsgraver kom ikke på plass før 1996. Men selv før den tid var disse vernet uten tidsbegrensning av internasjonale lover og Genève-konvensjonen av 1949, sier Gullaksen.
— Til tross for at en rekke britiske krigsgraver i Norge ble flyttet til Fredrikstad i 1961, ble ingen flyttet fra Kristiansand kirkegård, bekrefter Peter Francis, informasjonsansvarlig hos Commonwealth War Graves Commission i England.
— Vi har heller ingen dokumenter eller korrespondanse som viser at vi ble informert om at det var britiske krigsgraver i Kristiansand, sier Francis.
Kirkesjef i Kristiansand, Hans Erik Ruud, antar at gravene trolig ble fjernet og ikke flyttet.
— Når festetiden på en grav er utløpt, vil graven bli fjernet. Vanligvis er dette tjue år, sier Ruud.
1. verdenskrig skjøvet i bakgrunnen
Den tyske okkupasjonen 1940-45 var nok også med på å skyve 1. verdenskrig ut av folkeminnet.
Med den store eksponeringen som heltene fra denne krigen fikk i medier og litteratur, ble det liten plass til den forrige krigen.
— I vårt arbeid har vi fokusert mye på 2. verdenskrig, men det er naturlig at vi også fremover vier mer oppmerksomhet til 1. verdenskrig, ikke minst fordi vi ser hvordan mange av dagens konflikter i Europa og Midtøsten har røtter tilbake til denne krigen. Det er også mange som fortjener mer oppmerksomhet - blant annet krigsseilerne fra 1. verdenskrig, hvorav ca. 2000 døde, samt alle de norske som deltok på Vestfronten, sier Bjørn Tore Rosendahl, fungerende direktør og historiker ved Arkivet i Kristiansand.