Både miljø— og klimamininster Tine Sundtoft og olje- og energiminister Tord Lien berømmer fredag EU for beslutningen om å kutte landenes klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030. — At EU-landene har blitt enige om en helhetlig og ambisiøs klima- og energipolitikk i tråd med togradersmålet er meget positivt, sier olje- og energiminister Tord Lien i en pressemelding.

Han nevner imidlertid ikke ett ord om at han senest i september argumenterte sterkt for at EU skulle droppe ett av delmålene i klimapakken han berømmer dem for: Å øke energieffektiviteten med 27 prosent innen 2030.

EU vil trenge mindre gass

Hovedmålet ved dette vedtaket er å redusere gassimporten til EU. Over 40 prosent av gassen som går til EU brukes til gassdreven oppvarming og nedkjøling av bygninger, oppvarming av vann og til komfyrer.

Energieffektiviseringskravet vil derfor ifølge EUs eget underlagsmateriale ha en kraftig dempende effekt på behovet for gass i EU.

  • Ifølge EUs egne tall vil importen av gass til EU med dette kravet reduseres med 12 prosent fra 2010 til 2030. * EU åpner videre for å skjerpe inn kravet til 30 prosent energieffektivisering. Det vil i så fall ifølge EUs egne tall redusere gassimporten med 22 prosent innen 2030, og 31 prosent innen 2050. ## Nesten all norsk gass går til EU

Norge produserte i fjor nesten 110 milliarder kubikkmeter gass, og nær 100 prosent av dette ble eksportert til EU. Norge leverer rundt 20 prosent av EUs gassforbruk.

— EUs egen analyse sier at en 30 prosents reduksjon ikke er kostnadseffektivt. Det er likevel foreslått fordi det øker energisikkeheten gjennom redusert import.

- Den indikerte villigheten til å gå ut over det som er kostnadseffektivt, reiser bekymring om at EU vil belage seg på mindre effektive markeder. Det kan gjøre investeringer i noen gassprosjekter mindre attraktivt, sa Lien i en tale på en energikonferanse i Brussel 25. september.

Lien brukte tid i talen sin til å argumentere for at å erstatte kull med gass er den "sikreste, raskeste og mest kostnadseffektive" måten å redusere klimagassutslippene på.

Samtidig understreket han at beslutninger om markedsføring av norsk gass tas av de kommersielle selskapene.

- Den norske staten markedsfører ikke gass, sa han.

Norge har selv enøk-mål

Regjeringen har gjennom klimaforliket satt tøffe mål for energieffektivisering i Norge. Leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund mener det er "besyndelig" at Regjeringen reiste til Brussel for å argumentere mot enøk-målet.

— Her argumenterer de mot at polske familier skal etterisolere husene sine, fordi de har sett tallene og frykter mer for norsk gasseksport enn for verdens klimaendringer.

- Her har vi oppført oss som skap-arabere, sier Haltbrekken.

Mener motstanden skyldes uvitenhet

Også miljøorganisasjonen Zero er oppgitt over norsk lobbyvirksomhet mot EUs klimamål.

— Det virker som om Norge ikke tar EU helt på alvor når man ser på innspillene som kommer. De vil, litt tabloid sagt, ha fossil- og Putin-fri energiforsyning, og da er ikke satsing på gass veien å gå, sier leder Marius Holm.

Krf og Venstre mener Regjeringen bør "stå i skammekroken" etter lobbyvirksomheten mot delmålene.

— Motstanden må basere seg på en blanding av uvitenhet og overdreven tro på norsk gass. Hvis vi bare hadde hatt ett mål for fem år siden, ville den økonomiske nedgangen i EU gjort at målene ble nådd uten noen form for omstilling, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Mener EU-vedtak er godt nytt

Oluf Ulseth i Energi Norge mener EUs vedtak er godt nytt for norsk kraftnæring.

— Vi ser på vedtakene som svært positive. Det gir klarhet for at kvotemarkedet skal bli bedre enn det har vært. Det er et tydelig signal om forutsigbarhet for kraftbransjen og andre investorer om at verdien av de norske kraftressursene øker, sier Ulseth.

I dag er kvoteprisene for CO2-utslipp så lave at kullforbruket øker. For Ulseth er det avgjørende at kvotesystemet fungerer slik at det vil lønne seg å kutte ut den mest forurensende energien.