— Dette kan sees på enten som en offensiv måte å takle problemet med fremmedkrigere på, eller som en mulighet til samtidig å bli kvitt organisasjoner som myndighetene i disse landene oppfatter som en torn i øyet, sier seniorrådgiver ved Law and Policy Institute, Cecilie Hellestveit, til NTB.
Land på den arabiske halvøy har brukt ekstremt vide definisjoner av terroristbegrepet på hjemmebane, blant annet for å bli komme sitt omfattende problem med fremmedkrigere til livs.
— Emiratene og Saudi-Arabia befinner seg i en stor kamp om hvem som skal definere retningen til politisk islam i årene framover. Da blir terrorstempelet et hendig og fristende politisk virkemiddel. Flere land på den arabiske halvøy frykter brorskapsbevegelsen og ser på den som en reell trussel. Etter Mohamed Mursis fall i fjor sommer har disse landene startet en omfattende offensiv mot alle typer organisasjoner som på en eller annen måte kan ha en tilknytning til brorskapet, sier Hellestveit.
For Norge sin del er det heller ikke sikkert at landene på den arabiske halvøy er glade for tilnærmingen Norge har valg mot Den islamske stat (IS), gjennom å støtte regjeringshæren i Bagdad, ifølge Hellestveit. Det er på grunn av en svært spent politisk kamp mellom Saudi-Arabia og mindre Gulf-land som Emiratene og Iran.
Ifølge nettsiden til regjeringen i De forente arabiske emirater er Det islamske forbundet i Norge oppført på listen, sammen med muslimske organisasjoner i Sverige, Danmark og Finland. (©NTB) (©NTB)