Det viser en svært omfattende kartlegging en arbeidsgruppe ved Sørlandet sykehus har foretatt og overlevert sykehusledelsen nå i juni. Siden nyttår har gruppa sett på hvor god den akuttmedisinske kjeden er. Det vil si tilbudet om fastlege, kommunale øyeblikkelig hjelp-sentraler, legevakter, skadepoliklinikkene og akuttmottakene ved landsdelens tre sykehus.
Akuttmedisin
Rapporten «Akuttmedisinsk kjede på Agder» er laget under ledelse av overlege Kåre Løvstakken ved Sørlandet sykehus. Han ledet opprettelsen av en egen akuttmedisinsk avdeling på Ahus og har flere års erfaring som akuttmedisiner i Australia. I tillegg har kvalifiserte representanter fra både kommunehelsetjenesten og sykehuset deltatt.
— Hva bekymret deg mest i gjennomgangen av akuttmedisinsk kjede, Løvstakken?
— Byråkratiseringen. Det er to eiere inne; kommunene og sykehusene. De har ikke felles mål eller felles løsninger. Så selv om mye fungerer ganske bra i praksis i dag, forhindrer dette en faglig utvikling for å gi pasientene best mulig behandling, sier Løvstakken, som legger til at det har vært en overveldende enighet blant fagfolkene i arbeidsgruppen om hva som er galt og hva som bør gjøres.
Byråkratisering
Et eksempel på byråkratiseringen er samhandlingsreformen. Sørlandet sykehus har inngått juridisk bindende avtaler med både enkeltkommuner og kommuner som samarbeider. Med hver av disse er det inngått 12 avtaler som omhandler alt fra hvordan utskrivingsklare pasienter skal overføres fra sykehus til kommunen, via samarbeid om ikt-tjenester til hvordan det skal samarbeides om den akuttmedisinske tjenesten.
— Til tross for dette samarbeider vi ikke bedre enn det vi gjorde tidligere. De beste planer har liten verdi hvis vi ikke gjennomfører dem, står det i rapporten.
— Hvorfor er det blitt slik?
— Samhandlingsreformen er et byråkratisk papirarbeid styrt fra oven. Siden den involverer to eiere, kommunene og sykehusene, er det blitt mye svarteperspill om hvem som skal ta regningene, sier Løvstakken.
Akutt hjelp
For pasienter som trenger akutt hjelp, er det stor variasjon på hva slags hjelp de får, ut fra hvilken del av helsevesenet som først kontaktes.
— Den samme sykdommen kan få helt forskjellig behandling avhengig av hvem pasienten kontakter først. Dersom en ringer 113 startes et velfungerende system som sørger for best mulig akutt hjelp så raskt som mulig. Dersom en kontakter andre deler av helsevesenet kan responsen bli annerledes og verdifull tid kan gå tapt, sier Løvstakken.
Kontortiden
Vil man ringe fastlege først, kan det bare gjøres i kontortiden. Unødvendig bruk av legevaktene er et omfattende problem, og mange legevaktbesøk kunne vært unngått dersom fastlegene hadde utvidet åpningstid, står det i rapporten.
— Fastlegene må få åpningstid på kvelden. Vi vet at mange bruker legevakten som om det var fastlegen, fordi det er åpent på kvelden, sier Løvstakken.
Oftere hjelp
Rapporten dokumenterer også at folk fra kommunene Bykle og Valle får oftere hjelp ved sin legevakt, i stedet for å bli sendt til sykehuset i Kristiansand, enn hva tilfellet er for innbyggere i alle andre kommuner i Agder.
Ifølge rapporten er det nærmest en regel at legevakten skal besøkes først, selv om det ofte bare fører til at pasienten overføres til sykehuset for behandling av spesialister. Arbeidsgruppen har sett at pasienter til tider blir forsinket til tidskritisk behandling på grunn av denne omveien.
Om man kommer seg til sykehusets akuttmottak er man ikke sikret å bli undersøkt av folk som er flinke nok. For det er ikke de flinkeste folka som jobber på akutten, i følge rapporten. Den peker videre på at akuttleger trolig vil bli en egen spesialitet framover, men per i dag, domineres akuttmottakene av leger som ikke er ferdig utdannet, leger i turnus og vikarer.
Strakstiltak
Nesten ingen av strakstiltakene som ble bestemt iverksatt umiddelbart i november 2015 er innført.— Vi vedtok å sende tiltakslisten for akuttmottakene ut på høring i klinikkene og blant tillitsvalgte. Det tok lengre tid enn forventet, forklarer fagdirektør Per Engstrand ved Sørlandet sykehus. Årsaken til forsinkelsene var blant annet at sykehuset har gjennomført en stor omorganisering, som har krevd mye tid og ressurser.
God kvalitet
Engstrand synes rapporten «Akuttmedisinsk kjede på Agder» og to rapporter om akuttmottakene ved sykehuset holder god kvalitet. Så vidt han vet har ingen andre helseforetak i Norge foretatt en så dyptpløyende kartlegging av situasjonen.
— Vi har styrket kompetansen blant personell fra medisinsk avdeling som jobber i akuttmottakene, og skal jobbe videre med både ortopedisk og kirurgisk avdeling, sier Engstrand.
Uforsvarlig
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder konkluderte nylig i en tilsynsrapport at behandlingen pasienter med livstruende blodforgiftning får i akuttmottakene er uforsvarlig. Hovedproblemet var manglende kompetanse. Men det gjelder ikke bare pasienter med blodforgiftning.
— Den nye rapporten viser også at vi har store utfordringer i samarbeidet med kommunehelsetjenesten, og det som åpenbart er en stor svakhet, er mangelen på røntgenapparater og annet utstyr til å stille diagnoser, sier Engstrand.
— Hva tenker du om at pasienter til akuttmottaket i Kristiansand blir fraktet gjennom en korridor med pårørende og andre pasienter?
— Det er veldig uheldig. Situasjonen har vært slik i flere år på grunn av plassforholdene, og vi får neppe gjort noen radikale grep på denne siden av 2020. Årsaken er mangel på penger til investering i nytt bygg. Men vi jobber med å se på andre løsninger innenfor den bygningsmassen vi har, sier Engstrand.
— Er kvaliteten på akuttmedisinsk kjede på Sørlandet dårligere enn andre steder i Norge?
— Det har jeg ingen grunn til å tro, sier han.