Hun er fysisk aktiv, trener på helsestudio og er en flittig bruker av Bymarka i Trondheim. Likevel så Sæteraas et behov for å ta av noen kilo.
— Jeg kjenner meg igjen i undersøkelsen som sier at magefettet øker. Med alderen merker man at kroppen forandrer seg, og jeg ville gå ned noen kilo for helsas skyld, sier Sæteraas.
Tallene fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT, viser at forekomsten av fedme hos voksne øker.
— Vi ser at nordmenn blir fetere. Men samtidig så legger menn på seg over hele kroppen, mens magefettet har økt betydelig hos kvinner, sier Kristian Midthjell, professor ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU.
— Økningen i livmål er størst hos kvinner. For kvinner i alderen 30-59 år, er andelen som ligger over grensa for fedme bedømt ut fra livmål økt til over det dobbelte fra 1997 til 2007, sier han.
Mens 13,3 prosent av voksne norske kvinner hadde fedme i 1984, var andelen økt til 23,1 prosent i 2007. Hos mennene var forekomsten av fedme 7,7 prosent i 1984, men den var økt til 22,1 prosent 20 år senere.
Tynt ideal, fet virkelighet
Professoren registrerer at overvekten i befolkningen står i sterk kontrast til kroppsidealet som gjelder.
— En amerikansk studie av kroppsmasseindeksen (BMI) til vinnerne av skjønnhetskonkurransen «Miss America» i perioden 1920-2000, viser at verdiene til vinneren har blitt lavere og lavere, og lå de fleste av de siste årene innenfor området for sykelig undervekt, sier Midthjell og legger til:
— Man kan jo spørre seg om hvorfor vi har kroppsidealer som er langt unna slik vi faktisk er.
— I et helseperspektiv, hvilket kroppsideal vil du foretrekke?
— Det er ikke vanskelig å svare på. Jeg vil si den gyllne middelvei. Og hos eldre viser forskning at det kan lønne seg å ha litt ekstra å gå på.
Mer enn slank og vakker
Før var det slank og vakker som var motivasjonen for å gå ned i vekt. I dag er det god helse også. Det sier Anne Lise Berg som er kursleder på 15. året hos Grete Roede.
— Endringen skjedde for fem-seks år siden, sier Berg og legger til at det først og fremst gjelder de voksne kursdeltakerne. Hennes erfaring er at en 20-åring fokuserer mindre på helsa og mer på utseende i forbindelse med vektreduksjon.
— Jeg kjenner meg igjen i funnene fra Hunt-undersøkelsen som sier at livmålet til kvinner øker. Jeg tror årsaken kan ligge i alle fristelsene som vi omgås daglig. Vi er veldig sosiale, og god mat og godteri er tilgjengelig. Samtidig er vi inaktive, sier hun og deler følgende råd for vellykket vektreduksjon.
— Ta tilbake lørdagen. Spis gjerne sjokolade og potetgull, men det kan ikke være lørdag hele uka. Drikk masse vann. Inntil to liter per dag. Husk at jernvilje er kortvarig, mens gode vaner varer lenge.
Har spist for lite
For Marit Sæteraas er ikke det å bli tynn målet med en sunnere livsstil. Det er det ikke for Janne Olsen (52) heller. Begge deltar på Grete Roede-kurs i høst med bedre helse som den viktigste motivasjonsfaktoren for å gå ned noen kilo.
— Det er ikke et mål å bli så tynn som jeg var i ungdommen, men det er en herlig følelse å få på seg buksene som ligger innerst i skapet igjen, sier Olsen.
— Det viktige er å ha det greit med seg selv. Jeg har gått ned seks kilo og merker at det er lettere å løpe. De ekstra kiloene er jo som en sekk med vekt, sier Sæteraas.
Foruten å være aktive, er damene bevisste på hva de spiser. Årsaken til at de ekstra kiloene har kommet, skyldes imidlertid ikke at de har spist for mye.
— Nei, det største problemet er at jeg i perioder har spist for lite og for sjelden. Det er ikke bra for forbrenningen, sier Olsen.
Damene peker også på faktorer som stress og dårlig søvnkvalitet som årsak til overvekten. Nå tar de grep.
— Det er viktig for meg å ta vare på helsa. Jeg vil heller gjøre noe med livsstilen og kostholdet mitt, enn å begynne med medisiner mot livsstilssykdommer, sier Marit Sæteraas.
Visste du dette om magefett?
Legene ved Granåsen legesenter gir deg svar.
1. Hvilke helsefarer er knyttet til magefett?
— Det er økt risiko for hormonforstyrrelser, hjerte- og karsykdom som f.eks. hjerteinfarkt, hjerneinfarkt og høyt blodtrykk. Det er økt risiko for diabetes, artrose (slitasjegikt) på grunn av økt vekt.
2. Hva kan årsaken være til at magefettet øker i den norske befolkningen og hos kvinner spesielt?
— Mindre fysisk aktivitet/økt inaktivitet. Mange har stillesittende jobber, bruker mye tid foran PC, nettbrett etc. Økt kaloriinntak sammen med mindre kaloriforbruk.
3. Hvordan kan man forebygge magefett?
— Ved å være mer fysisk aktiv og trene regelmessig. Man må finne riktig balanse mellom kaloriinntak og kaloriforbruk. Enkle måte å øke aktiviteten på er å gå eller sykle til jobben og butikken.
4. Hvordan kan man bli kvitt magefettet?
— Ved å finne riktig balanse mellom kaloriinntak og kaloriforbruk.
5. Når vet man at man er i faresonen med tanke på magefett?
— Man kan måle midje-hofte-ratio og livvidden. For livvidde for kvinner har Verdens helseorganisasjon anbefalt en øvre grense på 80 cm. For menn 94 cm. Det er viktig å se en slik risiko i en totalsammenheng med andre parametre som daglig mosjon, BMI, kolesterol, arv, blodtrykk, røyking/snus etc. For alle, uansett livvidde, er økt fysisk aktivitet god medisin.
Kilde: Legene Gry Silje Raaen, Are Løset, Ola Berger og Arne Winsnes ved Granåsen legesenter.