Er det bare Russland som oppfattes som aggressiv? Et program på TV rinner meg i hu: Eks-forsvarsminister McNamara hadde på tampen av sitt liv moralske anfektelser over stillingen, ikke minst p.g.a. Vietnamkrigen — politisk idiotisk og langt på vei folkeretts- stridig: Eks.: Bruk av Agent Orange som også i dag fører til kreft og uhyggelige misdannelser, My Lai-massakren og terror-

bombing av Nord-Vietnam. I tillegg sitter noe fast på mine netthinner: Deltagelse i grov tortur og dropping av levende fanger fra helikopter i passende høyde. I programmet kom han med råd til sine etterfølgere. Ett var å sette seg inn i motpartens sted, forstå hans behov og tenkemåte. I 1967 deltok jeg på et kort totalforsvarskurs. Uformelt etter middag fikk en offiser nikkende tilslutning fra deltagende ambassadører for ytringen: Vi mistror Sovjet, ja, men der mistror man også oss.

Prøver våre politikere, Stoltenberg og USA å følge rådet? Nei! Mektige krefter synes ikke interessert i avspenning. Det vil jo bety kleine tider for Vestens og Norges våpenindustri. Dessuten ønsker USA å fortsette i rollen som hypermakt. Da Eisenhower gikk av i 1961, uttalte han dyp bekymring for det han kalte det militært-industrielle kompleks. Det hjalp ikke. Hypermaktens Manifest Destiny-tankegang lever fortsatt.

I Oliver Stones TV-serie USAs skjulte historie kom det frem at Bush sr. Hadde lovet Gorbatsjov at NATO ikke skulle utvides øst- over. Bush benektet senere dette, men det ble bekreftet av USAs ambassadør i Moskva!

Russland er absolutt ikke klassens greieste, men hvor mange Krim- og Ukraina- lignende intervensjoner har ikke USA i objektivitetens navn på samvittigheten?

Så kort kan det sies: Hvorledes ville USA reagert - utsatt for det man nå utsetter Russland for? Er det nødvendig å gjette?

Her hjemme bidrar politikerne, godt hjulpet av media, til å nøre opp under den eldgamle russerfrykten. Det kalles vel lojalitet, men objektivt er det ikke. Skap myten om en ytre fiende sa Mao, Det skaper indre samhold.

Takk Opedal!