La meg forsøke å forklare.
Jeg bruker mye tid på innholds— og nyhetskonsumering på nett i veldig mange forskjellige kanaler. Jeg bruker internasjonale og nasjonale nyhetsnettsteder, blogger, sosiale media, søkemotorer og ikke minst diverse strømmetjenester. Bredden i mitt mediekonsum er imponerende og blir stadig større.
Lite faktisk lesing
Det er ikke ofte jeg lurer på noe lenge lengre. Hvis jeg trenger et svar, finner jeg det fort. Jeg er blitt en ekspert på å finne og absorbere informasjon raskt.
Men det er ikke mye jeg leser.
Det er mye skanning, men lite faktisk lesing. Dybden i mitt nyhetskonsum er egentlig ganske sørgelig.
.. jeg er redd for at jeg forstår mindre og mindre av de komplekse sammenhengene virkeligheten faktisk består av.
Min mediehverdag er blitt langgrunn. Jeg dekker mye areal, men det stikker ikke særlig dypt.
Og jeg er altså redd for at dette sakte, men sikkert gjør meg dummere. Jeg er redd for at jeg mister nyansene til tabloide fremstillinger, jeg er redd for at jeg forstår mindre og mindre av de komplekse sammenhengene virkeligheten faktisk består av.
Og så er jeg redd for at dette ikke bare gjelder meg.
Mange som skanner
I analyseverktøyet vi bruker på fvn.no kan jeg se hvor lenge gjennomsnittsleseren leser en artikkel og sammenlikne det med hvor lang tid det burde tatt å lese den. Resultatene underbygger min hypotese. Det er mange som bare skanner, det er ikke like mange som faktisk leser.
En forskningsrapport med tittelen «Bruksmangfold - en analyse av nordmenns mediekonsum» fra Trøndelag Forskning og Utviklingble presentert forrige uke, og den går også langt i å bekrefte frykten min.
Det er mange som bare skanner, det er ikke like mange som faktisk leser.
Rapporten deler inn befolkningen i fire segmenter med hensyn til det som kalles for hardt nyhetskonsum - konsum av politikk, økonomi eller samfunnsforhold på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Det siste segmentet er nyhetsunnvikerne. Disse utgjør 10 prosent av utvalget og betegnes som «meget lite interessert i alle de harde nyhetstypene».
Nyhetsunnvikerne kjennetegnes først og fremst av alder, deretter av kjønn og utdanning. De er unge, og det er flest kvinner og lavt utdannede i segmentet. Disse er dessuten interessert i annet stoff enn de harde nyhetene, gjerne forbruker- og nyttestoff som man i stadig større grad finner i artikler presentert som innholdsmarkedsføring.
De forskjellige segmentene har også blitt testet på kunnskap om de siste ukers nyhetsbilde. Ikke overraskende gjør de som konsumerer mye nyheter det best på denne testen, mens nyhetsunnvikerne gjør det klart dårligst.
Et potensielt demokratisk problem
Omfanget og kjennetegnene til nyhetsunnvikerne, sammen med det som blir omtalt som «polarisering av nyhetskonsum», gjør at forskerne peker på at dette er et potensielt demokratisk problem. En forutsetning for et fungerende demokrati er at samfunnsborgerne er informerte, at «folket» holder seg oppdatert på den verden de er en del av. Nyhetsunnvikerne vurderes til å besitte så lav kunnskap at «det er grunn til bekymring mht. demokratisk deltakelse for mange av disse».
Vi kan altså risikere at for mange av dem som stemmer ved valg eller blir valgt inn på Stortinget eller i kommunestyrer baserer sin forståelse av virkeligheten på tabloide fremstillinger uten dybde og nyanser.
Jeg kan umulig være den eneste som har tenkt tanken på at det allerede er tegn på at dette skjer?
Vi kan altså risikere at for mange av dem som stemmer ved valg eller blir valgt inn på Stortinget eller i kommunestyrer baserer sin forståelse av virkeligheten på tabloide fremstillinger uten dybde og nyanser.
Valget som er under anmarsj i USA kan resultere i at Donald Trump blir valgt som president. I Storbritannia valgte de «Brexit» fremfor «Bremain», i stor grad på bakgrunn av argumenter som handler om fremmedfrykt og kamp mot innvandring. Bakrusen var faktisk så kraftig at det nest mest søkte på Google i Storbritannia dagen etter valget var «What is EU?».
Les også : Toppord på Google ifbm folkeavstemningen:
Det er det lett å gjøre narr av, men det har jeg ikke samvittighet til. Når vi tidligere i sommer gjennomførte folkeavstemning om kommunesammenslåing, var min forståelse av problemstillingen så grunn at jeg egentlig ikke burde kvalifisert til å ha en mening.
Risikerer vi at «folket» tar mindre smarte beslutninger fordi de fleste begynner å bli som meg, fordi de fleste skanner i stedet for å lese? Til og med jeg - langgrunn som jeg er - tror ikke det er så enkelt. Men jeg tror det er en del av bildet.
Og jeg tror vi som jobber i media må ta på oss en del av ansvaret.
Mer enn personalisering
Vårt oppdrag er å minimere gapet mellom det du vet og det du vil og - aller viktigst - bør vite. Hvis det er slik at flere og flere holder seg mindre og mindre oppdatert på samfunnet rundt seg, har vi åpenbart ikke gjort jobben vår. Det må vi ta på alvor.
Enda viktigere enn distribusjon og presentasjon er imidlertid det innholdet vi lager.
Vi må for det første bli bedre på å nå ut med innholdet vårt - vi må bli bedre til å presentere deg for det innholdet du er eller bør være interessert i. Google og Facebook gjør deler av dette i stor stil allerede, de gir deg det innholdet de tror du vil ha på bakgrunn av hva du har trykket på eller lest om før. Det er det som kalles personalisering. Vi som har det oppdraget vi har må ta det et skritt lengre. Vi må presentere det innholdet vi tror du vil ha og samtidig gi deg det innholdet du bør få med deg. Det er noe mer enn personalisering, og det er noe mer enn det vi tilbyr i dag.
Enda viktigere enn distribusjon og presentasjon er imidlertid det innholdet vi lager.
Min påstand er at vi i alle omveltningene bransjen har gått gjennom, har glemt å utvikle innholdet vårt. Jeg har vært i mange møter hvor vi har snakket om forretningsmodeller, om teknologi og om distribusjon, men jeg har ikke vært i mange hvor vi har snakket om hvordan vi skal forandre innholdet vårt slik at det tilpasses våre nye rammevilkår.
Vi må heve kvaliteten
De som klarer å levere innhold på nåtidens premisser finner vi oftere blant enkeltpersoner med håndholdte kameraer på YouTube enn vi finner i den tradisjonelle mediebransjen. Det må vi lære av og vi må skjønne at kravene til en artikkel, en video eller en podcast i dag er mye høyere enn de var før. I dag finnes det så mye innhold tilgjengelig at det krever mer å skille seg ut.
Min påstand er at vi i alle omveltningene bransjen har gått gjennom, har glemt å utvikle innholdet vårt.
Vi må heve kvaliteten på det vi gjør. Ellers svikter vi oppdraget vårt.
Det er viktig å legge til at vi i mediebransjen ikke tar på oss hele skylda. Det finnes allerede mye godt innhold der ute, det er langt i fra en umulig oppgave å finne det. Hver og en av oss må kjenne på ansvaret for å være oppdaterte samfunnsborgere, hver og en av oss må gjøre en innsats for å forstå nyansene i samfunnet vi lever i.
En god start vil være om du har klart å lese hele denne kommentaren.
Aktuelle lenker:
Lenken til forskningsrapporten:
Toppord på Google ifbm folkeavstemningen: