Tirsdag sa du unnskyld på det direktesendte tv-programmet Aktuelt for mobbingen Robert Liland opplevde i Søgne-skolen. Hvorfor det?

— Som jeg sa på tv, har jo kommunen beklaget saken tidligere også, via media, men aldri direkte. Det Robert Liland opplevde i sin skolegang, det burde ikke noen barn i den norske skolen gå gjennom.

- Ville unnskyldningen kommet uavhengig av boka til mor, Ann Kristin Liland?

— Det er ikke på grunn av boka jeg sier unnskyld, men på grunn av saken.

— Når du ser hvor viktig unnskyldningen fra kommunen var for Robert Liland, angrer du på at ikke den kom tidligere?

— Det hadde nok vært fornuftig å ha hatt kontakt tidligere, ikke bare via media.

- Betyr det at du angrer?

— Jeg sa jo at det hadde vært fornuftig, ja.

- I ettertid, ser du at saken kunne vært håndtert annerledes av Søgne kommune?

— Det er ingen tvil om at saken har vært utfordrende og komplisert for kommunen, men det har selvfølgeig vært mye tøffere for Robert Liland og hans familie. I ettertid tenker jeg at det kunne vært en annen type kontakt med de involverte. Jeg ser også at saken kunne vært håndtert annerledes fra skolens side på det tidspunkt mobbingen foregikk.

- Ann Kristin Liland sier at da de gikk til skolen for å få hjelp for mobbingen av sønnen, fikk de ikke det. Skolen hadde ikke det hun kaller mobbekompetanse. Har skolene i Søgne det nå?

— Skolene i Søgne har jobbet aktivt med mobbeproblematikk i mange år og det var mange som prøvde å hjelpe. Det er viktig å få fram at det sjelden finnes enkle løsninger i kompliserte mobbesaker. Vår hovederkjennelse i denne saken er at selv om enkeltansatte jobbet godt, sviktet det på systemnivå. De samlede ressursene som kommunen rår over ble ikke brukt på en god nok måte.

- Hva betyr det?

— At blant annet skolene, i for stor grad, ble overlatt til seg selv. Det var få ressurser å støtte seg til på kommunenivå. Det å skille ut oppvekst som eget område er ett viktig grep vi har gjort. Det samlet ressursene i oppvekstområdet og en kan nå jobbe mer målrettet. Jeg vil berømme skolene for den delingskulturen som vi sammen har fått etablert.

- Daværende oppvekstsjef Liv Landaas var den som frontet kommunen under rettssaken, som dere tapte. Burde du som rådmann stått i den stormen?

— Det var kommunen som sådan som valgte å kjøre saken, jeg står som øverste ansvarlig uavhengig av hvem som sitter i retten.

Det er alle foreldres redsel, at barna skal havne utenfor

- Liv Landaas måtte senere gå fra sin stilling. Hadde det noe med hvordan hun håndterte mobbesaken?

— Nei.

- Hender det at du berøres personlig av saker?

— Selv om noen kanskje ikke tror det, så kan vi rådmenn ha menneskelig trekk. Selvfølgelig gjør jeg det!

- Husker du sist det skjedde?

— Det var blant annet da Robert fortalte om mobbingen på tv, og det han har gått gjennom. Det ville være rart hvis en ikke lar seg berøre av den historien. Jeg har egne barn. Det er alle foreldres redsel, at barna skal havne utenfor.

- Har du egne opplevelser knyttet til mobbing?

— Jeg har aldri opplevd det selv. Jeg har imidlertid vokst opp i en familie der idealet om at vi alle er like har stått svært høyt. Og jeg kan ennå kjenne på følelsen jeg fikk da jeg fikk streng beskjed hjemme om at jeg måtte ta opp i klassens time, at en av jentene i klassen ble mobbet. Jeg må innrømme at jeg synes dette var veldig vanskelig. Men jeg tok mot til meg og sa ifra, og jeg tror faktisk at det var med på å bidra til at situasjonen ble noe bedre.

- Kjenner du til Opplæringslovens paragraf 9a?

— Ja. Den handler om det psykososiale miljøet på skolen, og er på en måte barnas arbeidsmiljølov. Den sier at det skal være et godt lærings- og oppvekstmiljø for barna.

- Tror du den er mer fremme i pannebrasken hos lærerne nå enn da Robert Liland gikk på skolen?

— Helt klart. Sånne saker er jo med på å skape oppmerksomhet om dette, og gjør at vi må skjerpe oss. Noe av det vi gjør bedre nå, er å kvalitetssikre enkeltvedtak skolene fatter om mobbing. Hvis vi ser at ingen skoler har fattet vedtak i løpet av et år, stiller vi kontrollspørsmål. Er det virkelig så bra? Og er svaret ja, så er ingenting bedre enn det. Mobbetallene i Søgne ligger nå under landsgjennomsnittet.

— Hvordan tror du omdømmet til Søgne kommune har blitt påvirket av denne mobbesaken?

— Det er en sak som har gitt et negativt omdømme for Søgne.

- Har det også kommet noe godt ut av den?

— Det positive er blant annet det gode samarbeidet som er blitt etablert med foreldregrupper. Skolen og kommunen kan ikke løse dette samfunnsproblemet alene, vi trenger dialog med foreldrene også. Denne saken har gitt ny kraft til det arbeidet. Foreldre og lærere er svært engasjert i hvordan vi kan jobbe best mulig sammen. Nylig lanserte foreldreutvalget et eget bry deg-prosjekt, et utrolig flott initiativ.

Administrasjonen i kommunen ønsket opprinnelig å anke saken, da dere tapte i tingretten, men politikerne overprøvde dere. Hva tenker du om det i dag?

— At noen ganger er det smart å sette sluttstrek, og heller bruke kreftene på å se fremover.

- Kommer du til å lese boka til Ann Kristin Liland?

— Ja, den har jeg faktisk tenkt å kjøpe. Og hvis hun eller Robert Liland har lyst, er de hjertelig velkommen til oss for å snakke om sine erfaringer.