Drama/komedieMars & VenusNorge 2006Regi: Eva DahrManus: Eva Dahr og Andreas MarkussonSkuespillere: Pia Tjelta, Thorbjørn Harr, Anders Basmo Christiansen, Jon Øigaarden3 «Årets store feelgood-film», står det i pressemappen til «Mars & Venus». Men om dette siste skuddet på den mangegrenede og sprikende norske filmstammen representerer årets maksimale godfølelse, er det kanskje på tide å finne fram hekksaksen. «Mars & Venus» handler om et ektepar på rundt 30. Ida er en suksessrik arkitekt som er like ved å få lederansvar. Mathias har en administrativ jobb på trykkeri og drømmer om å kjøpe båt. Sammen har de to barn, en leilighet under oppussing og kommunikasjonsproblemer.Formidlingsproblemer ser regissør Eva Dahr og hennes medmanusforfatter Andreas Markusson også ut til å ha. «Mars & Venus» skal visstnok være en romantisk komedie, men filmen er mest av alt en tragisk tilstandsrapport om hvor mange kameler som må slukes for å få et forhold til å henge sammen. Filmen begynner med en porsjon seksuell akrobatikk, spenstig utført av Pia Tjelta og Thorbjørn Harr, som snart blir avbrutt av våkne barn. Under frokosten leser fem år gamle Emil «Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus» av John Gray, noe som dessverre også gir filmens dens gjennomgående motiv. Gray skriver bøker om hvordan kjønnsforskjeller vanskeliggjør kommunikasjon og samspill i parforhold. Det er gjennom Emils voice-over, som høres ut som høylesing fra nevnte bok, at publikum får vite at menn og kvinner er grunnleggende forskjellige, men ikke er klar over sine følelsesmessige ulikheter. Mens Emil forteller, får vi servert overtydelige scener hvor Ida og Mathias stadig sklir fra hverandre, uten egentlig å ha noen store problemer. Etter mange misforståelser og verbal bank begge veier, flytter Mathias ut i seilbåten han kjøpte for 120.000 kroner uten å spørre Ida. Og så fortsetter konkurransen om hvem som kan såre den andre mest.«Mars & Venus» byr på søte små barn, Pia Tjelta i undertøy, tidvis godt skuespill og komiske scener. Dessverre har filmen også mye platt dialog, som det er lett å mistenke «Hos Martin»-forfatter Markusson for. Det største problemet er likevel «Mars & Venus»' selvmotsigende signaler. Med Ida som den best betalte og den som slites mellom jobb og familie, ser filmen ut til å ha en klar intensjon om å vise et «ikke stereotypt» par. Samtidig er det kun når kvinnen har åpnet gapet for en hel kamelkaravane at det kan være håp for forholdet. Bikarakterer styrker også inntrykket av stereotype kjønnsforskjeller med negativt fortegn: Idas største konkurrent på jobben er en singel workaholic som flørter med sjefen. Alenemammaen Siri blir med Mathias ned i båten for å finne seg et nytt pappaemne. Og Idas høygravide søster fersker mannen i å være utro, men tar ham tilbake på grunn av «det som teller»: hus og ny sofa. John Grays formildende mål er angivelig å bygge broer mellom kjønnene, basert på gjensidig respekt. Hva som er Eva Dahrs mål forblir et mysterium.Ingvill Dybfest Dahl