For all del: I møte med barbariet er det nødvendig å snakke et språk barbarer forstår. Det er nødvendig å bruke makt. Mennesker som halshugger for å skremme og som voldtar for å befeste sitt maktmisbruk, omvendes aldri med forhandlinger, diplomati og dialog. De må avvæpnes.

Men selv vår nyeste historie bekrefter at dette ikke kan løses utelukkende med luftbårne bomber og soldater i strid. Det gikk galt i Irak, det førte til kaos i Libya og resultatene av den 14 år gamle militære operasjonen i Afghanistan er ytterst omstridt.

Terror er utålelig og uforenelig med alt som karakteriserer vårt samfunn og vårt fellesskaps umistelige verdier.

Men militære intervensjoner fra vesten og NATO-landene har også hatt ønsket effekt. Det bidro til fred i det tidligere Jugoslavia og Gulf-krigen på begynnelsen av 1990-tallet var en militær suksess, i den forstand at Saddam Husseinble drevet ut fra Kuwait. Og fascismen og nazismen hadde aldri sluppet sitt nakketak på Europa uten å ha blitt bekjempet militært.

Ekstremisme er en trussel

Trond Madsen Foto: Tormod Flem Vegge

Ekstremisme — i alle utgaver - er en trussel mot alt som kjennetegner de trygge og stabile landene i vesten. Derfor må ekstremisme bekjempes, på alle fronter og med alle nødvendige midler, så lenge vi aldri tillater oss selv å svare barbarene med barbarenes eget språk. Vi er bedre enn det.Terror skaper frykt og undergraver den grunnleggende tryggheten i samfunnet som er selve plattformen for at vi kan leve gode liv, basert på våre egne valg og med frihet for enkeltmennesker til å forfølge våre egne drømmer og mål. Terror er utålelig og uforenelig med alt som karakteriserer vårt samfunn og vårt fellesskaps umistelige verdier.

Vårt svar må være demokrati, åpenhet og humanitet. Men aldri naivitet.

Det er mange som ser det slik. Også i Syria, Irak og Afghanistan. Derfor søker de seg hit. Til Norge. Til Europa. Til Vesten.

Noen flykter fra barbariet. Til det trygge. Andre kommer rett og slett fordi de mener det er bedre her. Og, kanskje, kommer noen under dekke av å være flyktninger, men med det egentlige formålet å skade oss.

Stenge grenser?

En av terroristene i Paris forrige fredag skal visstnok ha kommet til Europa under dekke av å være syrisk flyktning. Det har fått sindige mennesker, som blant andre professor Janne Haaland Matlary, til å ta til orde for å stenge grensene til Europa.Og det kan godt være at vi må gjøre noe med grensene, men alle som vet det minste om norsk geografi vet også at den dedikerte terrorist uten større problemer uansett vil klare å ta seg inn i vårt land. Dessuten: kanskje var en av terroristene i Paris en IS-soldat som utga seg for å være syrisk flyktning, men vi vet også at flesteparten av terroristene bodde i Belgia og Frankrike. Hvordan skulle vi stanset dem - selv med all verdens grenseposter?

Da terroren rammet Norge 22. juli 2011, var Jens Stoltenbergs svar kanskje det aller modigste: To dager etter massakren og bomben holdt han minnetale i Oslo domkirke og sa: «Vi er fortsatt rystet av det som traff oss, men vi gir aldri opp våre verdier. Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.«

I dag er han generalsekretær i NATO og politisk leder for verdens mektigste militærallianse. Garantisten for vår sikkerhet. Og jeg tror han fortsatt mener det samme - også etter Paris. Vårt svar må være demokrati, åpenhet og humanitet. Men aldri naivitet.

Militærmakt er forsvar

Tidligere president Bill Clintonformulerte det litt annerledes da han talte til Demokratenes partikongress i 2008. Han snakket til en krigstrett nasjon som hadde sett tusenvis av amerikanske soldater komme hjem i kister fra Irak. Amerikanerne var lei av krigen, men aldri i nærheten av å gi etter for barbarene: «People are more impressed by the power of our example rather than the example of our power».

Militærmakt er ikke noe vi holder oss med først og fremst for å nedkjempe en fiende. Det er et forsvar. «For alt vi har. Og alt vi er», som Forsvaret selv sier det i sine rekrutteringskampanjer. Det er disse umistelige verdiene det står om, og det er de samme, umistelige verdiene som til syvende og sist er vårt sterkeste våpen mot barbariet. Og det var Paris og den franske revolusjonen som ga oss håpet og troen på «frihet, likhet og brorskap». Det ga inspirasjon både til grunnlovsfedrene i USA og Eidsvold-mennene her hjemme.

Militærmakt er ikke noe vi holder oss med først og fremst for å nedkjempe en fiende. Det er et forsvar.

Kanskje er det derfor, en uke etter den grusomme fredag 13. i Paris, grunn til å hente frem en enkel, gammel revytekst for å minne oss om hvordan vi har slått tilbake barbariet tidligere:

Tenn dine levende lys, barn av Europa,

barn av Berlin, barn av Athen, barn av Paris.

Gå ikke ensomme og frys rundt i Europa,

vi er en hær av mennesker som er levende lys.