Du kan finne representanter fra SV til Frp som støtter alt fra et totalforbud til kun forbud i den videregående skolen. I dette innlegget vil jeg ikke snakke om grunnskolen, ettersom jeg stiller meg positiv til et forbud der. Dog mener jeg at å forby niqab og burka vil for alle som av fri vilje er i stand til og ønsker å bruke et av de plaggene som et uttrykk og symbol for sin religion, være i strid med grunnlovens §16 som sier at «Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse».

Vi beveger oss mer og mer i en retning av en sekulær stat, hvor staten står nøytral overfor religioner. Dette er den rette veien å bevege oss mot. En sekulær stat er den beste garantisten for å sørge for full religionsfrihet for så mange som mulig.

dennis-1ny.jpg Foto: Jarle R. Martinsen

Et forbud i det offentlige rom (inkludert VGS og høyere utdanning) mot heldekkende plagg for å sikre «åpenhet» og «kommunikasjon» kan høres veldig forlokkende ut, men er ikke et steg i retningen av en sekulær stat. Det er et steg i retning mot en stat som aktivt prøver å skape et sekulært samfunn. Det er ikke statens oppgave å skulle kontrollere folks trosretning. Slikt formynderi er uakseptabelt og udemokratisk, og vi bør slå hardt ned på slike holdninger.

**I 2012 innførte Frankrike** et forbud mot heldekkende plagg i det offentlige rom. Flere land har i etterkant gjort som Frankrike og forbydd niqab og burka i det offentlige rom. Erfaringene vi har i land som Frankrike må i en slik debatt vi har nå være tungtveiende for å kunne treffe den beste beslutningen i Norge.

Dog må vi huske på erfaringene fra Frankrike om at de fleste som bruker niqab føler seg mer isolert fra samfunnet.

Etter forbudet i Frankrike vet vi at flere muslimske kvinner føler seg truet når de er ute i offentligheten. Det er rapportert om folk som angriper muslimske kvinner med heldekkende plagg, voldelige opptøyer som direkte er knyttet til forbudet, og flere føler seg isolert fra samfunnet. En av de mest grusomme hendelsene som har forekommet i ettertid av forbudet, var når to personer bestemte seg for å banke opp en gravid kvinne med heldekkende slør. Hun endte opp med å måtte abortere barnet sitt.

Hvorfor er dette relevant, spør du? Jo, siden «Komiteen mot islamofobi i Frankrike» (CCIF), som er en rådgivende organisasjon i FN, viser at hathandlinger begått mot muslimer i landet, spesielt kvinner, har økt kraftig siden 2009 — året hvor debatten om heldekkende plagg virkelig begynte. Den debatten settes virkelig i gang igjen nå i Norge. I første omgang vil det gjelde forbud i utdanningssektoren, det gjorde det også i Frankrike tidlig på 2000-tallet, men vi skal ikke utelukke at et totalforbud i det offentlige rom vil kunne følge. Da kan vi heller ikke utelukke at vi vil være med på å øke hatkriminaliteten mot muslimske kvinner, og at vi setter deres liv i større fare.

Det franske forbudet ble reist hos den Europeiske menneskerettighetsdomstolen som konkluderte med at det ikke strider mot menneskerettighetene ettersom de mente viktigheten av samhandling, deltakelse og kommunikasjon med andre mennesker i dette tilfellet veier tyngre enn religionsfriheten. Dog må vi huske på erfaringene fra Frankrike om at de fleste som bruker niqab føler seg mer isolert fra samfunnet. Forbudet har hatt den motsatte effekten av det som har vært intensjonen og ga Frankrike medhold hos EMD. Flere norske muslimer frykter også at resultatet av et forbud vil være mindre deltakelse i samfunnet og mer isolasjon. Å forsvare et forbud i Norge med EMDs medhold til Frankrikes forbud vil være svært kunnskapsløst.

Forbudsforkjemperne innbiller seg at de er frihetsforkjempere i denne saken.

Vi må stille oss selv spørsmålet , hva er viktigst? Vil vi ha et samfunn hvor flest mulig inkluderes, utdannes og kommer seg i arbeid, eller hvor vi er villige til å la enkelte falle fra på grunn av grunnlovsstridige «prinsipper»?

For det vil være realiteten for mange. Forbudsforkjemperne innbiller seg at de er frihetsforkjempere i denne saken. Det er de ikke. De vil for mange ta bort den viktigste muligheten for å oppnå frihet et menneske har — utdannelsen. Mange vil, enten av fri vilje eller tvang, ikke benytte seg av mulighetene utdanningssystemet gir oss.

Jeg tror vi alle er enige i at enhver skal kunne bestemme over sitt eget liv. Dog vil noe så simpelt som et forbud ikke være den rette veien å gå. Vi trenger tiltak som både ivaretar disse kvinnenes religionsfrihet og rett til selvbestemmelse over eget liv. Vi skal ikke måtte velge mellom enten eller.

Hver 17. mai feirer menn og kvinner fra alle tros— og livssyn i Norge dagen som markerer begynnelsen for verdens mest demokratiske stat. De 112 valgte representantene som skrev under på en av de mest radikale grunnlovene noen sinne på den tiden la grunnlaget for den grunnloven vi er så stolte av i dag. La oss ikke vende dem ryggen med å bryte grunnloven nå. La oss vise dem at Norge virkelig fortjener statusen som verdens mest demokratiske land, og at vi tar vare på, respekterer og lytter til de minoritetene vi har i Norge i dag.