Det er varmt ute, men enda varmere inne i bilen. Der sitter to desperate kidnappere sammen med fire gisler. For å slippe inn luft har de rullet vinduet litt ned. Det er en 7-10 centimeters glipe mellom list og vindu.
Gjennom kikkertsiktet følger skarpskytter Carsten med på bevegelsene inne i bilen. Det er ingen avstand mellom gisseltagere og gisler.
Carsten, som har beskyttet identitet, slik alle operatørene i Beredskapstroppen har, sikter. Skal han skyte, må han ha rene linjer. Hvis ikke risikerer han å drepe eller skade uskyldige. Sikten er begrenset, fordi noen holder en skuddsikker vest opp foran sidevinduene i baksetet på bilen som står parkert ved Torp flyplass.
For første gang i norsk etterkrigshistorie har en politimester klarert at de kan aksjonere med den hensikt å eliminere trusselen. Skyte for å drepe.
Klar til innsats
I januar 1975 vedtok Trygve Brattelis regjering å opprette Beredskapstroppen.
Styrkens mandat var todelt: De skulle være en innsatsenhet mot terror— og sabotasjehandlinger på norsk jord, og de skulle bidra med bekjempelse av annen alvorlig kriminalitet. Året etter sto styrken klar med 36 mann.
Tjenesten i troppen ble delt i to. Halvparten av tiden skulle brukes til praktiske politiøvelser, som taktikk, våpenbruk, fysisk trening og trening på ulike spesialfunksjoner, som for eksempel sprenging og skarpskyting. Den andre halvparten av tjenesten skulle brukes til ordinær bilpatruljetjeneste i Oslo politidistrikt. Det var og er en særnorsk ordning.
Skyt først
Det hele startet dagen før, med et brutalt ran av Østre Halsen postkontor i Larvik 28. september 1994. De to gjerningsmennene får med seg 1,5 millioner kroner, men under flukten tar de en politikvinne som gissel. Deretter bryter de seg inn i et hus og tar et ektepar som gisler. I ekteparets bil ender ferden ved Torp flyplass. De krever penger og fritt leide ut av landet med fly.
Nå ligger seks skarpskyttere fra Beredskapstroppen spredt rundt slik at de dekker alle bilens sider.
Carsten og makkeren ligger gjemt på en skogkledd høyde bak nettinggjerdet i front av terminalbygget. Mens de var på vei til sine posisjoner, forverret situasjonen seg ytterligere, da politiets gisselforhandler også ble truet inn i bilen.
For å skape forvirring har en av ranerne tatt på seg politikvinnens skjorte og uniformsjakke.
Situasjonen inne i bilen er ubeskrivelig. Politiets gisselforhandler har akkurat fått beskjed av gisseltagerne om at han skal skytes først. Over politinettet forteller politimannen at han skal skytes klokken 9 dersom kravene ikke blir innfridd, og oppgir hvor mye tid som gjenstår.
Gradvis har Carsten fått oversikt over hvem som er hvem inne i bilen. Han og makkerens ansvar er gisseltageren i baksetet. Gjennom kikkertsiktet ser han rett på ham. Han ser pulsåren i tinningen banke hardt.
Hadia Tajik, Leder av Stortingets justiskomité:
— Beredskapstroppens store styrke er at de ikke bare er en gruppe som kommer stormende når helvete er løs, men også bruker halvparten av tiden sin til alminnelig patruljering i Oslos gater. Slik bidrar de både til å løfte politiets arbeid hver eneste dag, samtidig som de selv bevarer den sivile profilen på sitt arbeid.
Slår med pistolen
Carsten ser en svettedråpe som renner fra tinningen og nedover kinnet til gisseltageren. Gjentatte ganger slår han gislene med pistolskjeftet.
Den eldre kvinnen i bilen holder den skuddsikre vesten opp foran sidevinduet. Han kan se fingrene på hendene som holder rundt kanten på vesten. Han bruker lite analytisk energi på henne, for så lenge hun holder vesten oppe, har han kontroll på hvor hun er.
Det krevende er å ikke treffe politikvinnen når han skal skyte gisseltageren. Så lenge hun sitter fremoverbøyd, kan han skyte. Lener hun seg tilbake, må han avstå, for da er faren stor for at han vil treffe henne også. Han ser henne ikke klart, men en silhuett av hodet hennes tegner seg mot vindusruten på innsiden. Der kan han følge hennes bevegelser, slik at han også har kontroll på henne.Inne fra bilen melder Beredskapstroppens forhandler, som nå er gissel, at han skal skytes klokken 08.55. Det er fem minutter igjen.
Terrorbølge i Europa
Behovet for en egen innsatsstyrke i politiet kom på bakgrunn av fremvoksende terrorbevegelser i Europa, flere med utspring i konflikten i Midtøsten. Terrorgrupper som Rote Armee Fraktion (RAF) i Tyskland, Røde brigader i Italia og Action Directe i Frankrike, gjennomførte alle tunge terroraksjoner rettet mot myndighetspersoner og -symboler. I tillegg kom nasjonalistiske bevegelser som IRA i Nord-Irland og ETA i Baskerland.
Terrorbølgen skapte stor bekymring også i Norge. På 60-tallet hadde norske myndigheter, sammen med internasjonale aktører, begynt letingen etter olje. Det norske oljeeventyret var i gang, og med det økte også Norges potensial som terrormål.
Flere av terroraksjonene som ble gjennomført i Europa, som angrepene mot OL i München i 1972 og flere brutale og koordinerte flykapringer, viste at man sto overfor terrorister som var godt trent og villige til å slåss om nødvendig.
Cato Hemmingby er forsker og foreleser ved Politihøgskolen i Oslo.
— Situasjonene krevde mannskaper med et helt annet operasjonelt og taktisk ferdighetsnivå enn ordinære politistyrker. Denne erkjennelsen førte til opprettelsen av elitestyrker med hovedfokus og ansvar for kontraterror, gisselredning og spesialoperasjoner i flere land, forteller han.
— Mange av aksjonene som ble gjennomført for flere årtier siden, var svært godt planlagt. 70-tallets terrorister sto slik sett ikke tilbake for dagens terrorister hverken hva gjelder kreativitet eller oppfinnsomhet, sier han.
Teller ned
Skarpskytterlederen på Torp står skjult ved terminalbygget. Det er han som skal telle ned. Han ser aksjonsbilen nærme seg. Den kommer fra avstand for å få fart. Det hele må times slik at skuddene rammer før bilen kommer til syne. Hvis ikke øker risikoen for at gislene blir skutt. Han kommer frem til det han mener er riktig avstand. Så begynner han å telle ned.
Carsten kjenner ikke stress. De har hatt god tid på å vurdere og analysere. Det han kjenner, er en kombinasjon av ro og ekstrem konsentrasjon.
Så starter nedtellingen.
Fem. Fire. Tre.
På to kommer skuddene.
Carsten skyter først. Så makker. To skudd. Inn gjennom lufteglipen i bilvinduet. Begge skuddene treffer. Carsten ser virkningen av skuddet. Gisseltagerens hode eksploderer inne i bilen. Samtidig runder aksjonsbilen fra Delta hjørnet og kjører rett inn i bilen forfra og skyver den et par meter bakover. Det andre aksjonsteamet står klar. De knuser vinduene med et pulverapparat, som de så tømmer inn i bilen, før de drar gislene ut.
På under et minutt er det over.
Ble noen skadet?
Carsten har bare ett spørsmål på sambandet. «Hvordan er det med gislene i baksetet?» Han får svar med en gang.
«De er uskadet».
— I etterkant kjente jeg på en stor lettelse. Først og fremst det, sier han i dag, mer enn 20 år senere.
— Og så kjente jeg på stolthet. Det er dette vi trener på. Det er dette vi skal brukes til. I ekstreme situasjoner der vi kan gjøre en forskjell og redde liv. Det var det jeg fikk gjøre denne dagen.
Carsten har fortsatt beskyttet identitet - som de andre i troppen. Vi vet ikke hvem de er, og vi skal ikke vite det. De jobber opp mot noen av de tyngste kriminelle miljøene vi har i Norge, og både de og deres familier har behov for beskyttelse.
Internasjonalt samarbeid
Det går en linje fra terrorangrepene i Europa på 70-tallet og frem til dagens trusselbilde, der islamistiske grupperinger har rettet angrep mot London, Madrid, Brussel og Paris.
Beredskapstroppen i Norge, Grenzschutzgruppe 9 der Bundespolizei (GSG9) i Tyskland og Groupe d’Intervention de la Gendarmerie Nationale (GIGN) i Frankrike ble alle opprettet for å bekjempe terrortrusler på 70-tallet. Og det er de samme styrkene som i dag står midt i kampen mot den islamistiske terroren som nå rammer Europa. Styrkene har et tett samarbeid seg imellom, blant annet gjennom det europeiske nettverket for politiets spesialstyrker, Atlas. De utveksler erfaringer og øver og trener sammen.
Beredskapstroppen får på denne måten tilgang til erfaringer fra de styrkene som har vært i aksjon i de største terrorangrep mot Europa i moderne tid. Slik de selv bidro med egne erfaringer etter angrepet mot Regjeringskvartalet og Utøya i 2011. 22. juli. — Jeg sto og tok imot gutta da de kom tilbake til Politihuset fra Utøya den natten, sier Helge Mehus, sjef for Beredskapstroppen.
— Uniformene var gjennomtrukket av vann og blod. Du kunne se i øynene deres at de hadde sett ting ingen mennesker bør se.
Det var 22. juli 2011 at terroren rammet Norge, på sitt mest brutale vis. Singelterroristen Anders Behring Breivik sprenger først en bombe i Regjeringskvartalet, før han tar seg ut til AUFs sommerleir på Utøya, der han likviderer 69 ungdommer. 77 mennesker ble drept. Mange ble skadet for livet.
Beredskapstroppen var de første som sammen med bombegruppen gikk inn i Regjeringskvartalet for å søke etter sekundærladninger og gjerningsmenn. De gjennomsøkte og evakuerte de skadede fra Høyblokka, før de satte kursen mot Utøya.
De norske spesialstyrkene har ikke egne helikoptre. Politihelikoptrene var satt på bakken og Forsvarets helikoptre klarte ikke å mobilisere raskt nok til å få styrken ut. Den raskeste veien dit var å kjøre. På Storøya blir de møtt av Nordre Buskerud politidistrikt, som skulle frakte styrken over til Utøya i båt. Båten havarerte etter kort tid, og styrken måtte laste over i nye båter før de gikk i land på Utøya. Der pågriper de gjerningsmannen etter seks minutter.
Styrken gjennomsøker øya flere ganger, på jakt etter flere gjerningsmenn. Troppens spesialutdannede sanitetsmenn utfører livreddende førstehjelp på alvorlig skadede og livredde ungdommer.
Anders Anundsen, justisminister:
— Beredskapstroppen er en gjeng utrolig dedikerte politifolk som strekker seg til det ytterste for å beskytte oss andre. De jobber utradisjonelt og kreativt, de har et pågangsmot og en kraft i seg som er helt utrolig. Jeg har hatt gleden av å være med dem noen ganger og det er fantastisk å se at vi har denne kompetansen i Norge.
Stor risiko
I dag er Beredskapstroppen nede i fem minutters responstid i deler av styrken - hvor mange avhenger av trusselbildet. Samarbeidet med Forsvarets spesialstyrker er tettere, og tilsvarende er det økt treningsmengde med lokalt politi, andre nødetater og aktuelle deler av Forsvaret. - Vi er helt avhengig av at dette samarbeidet fungerer når krisen treffer, sier Mehus. Grunnberedskapen og spesialstyrkene er skrudd sammen slik at vi virker best når vi virker sammen, sier Mehus.
— Angrepene vi har sett i Europa, og som er sammenfallende med vårt eget trusselbilde, krever spesialkompetanse, sier han.
I dag møtes ledere for hele politi- og justissektoren til festivitas på Kongsvinger for å markere at Politiets beredskapstropp har vært operativ i 40 år.
Styrkens svake punkt, fem år etter terroraksjonen 22. juli, er fortsatt løftekapasitet. Hverken politiets eller Forsvarets spesialstyrker har i dag dedikerte helikoptre. Forsvarets helikoptre kan etter anmodning stille kapasitet innen en time.
— Vi er helt prisgitt at andre stiller like raskt som vi kan være klare. Der er vi ikke i dag, sier Mehus.
Justisminister Anundsen mener det ikke er særlig hensiktsmessig å ha egen transportkapasitet parallelt med Forsvarets transportkapasitet.
— Beredskapstroppen får bruke Forsvarets Bell-helikoptre når det er nødvendig. De står på én times beredskap for politiet på Rygge og Bardufoss. I tillegg kan politiet benytte redningshelikoptrene som har en klartid på 15 minutter. Det har aldri vært tanken med politihelikoptrene at de skal ha transportkapasitet. Det er imidlertid ett av temaene vi diskuterer nå. I et lite land må vi bruke ressursene våre best mulig, sier han.
Justisministeren legger til at politiet også kan benytte seg av redningshelikoptre ved hendelser som truer liv og helse. Disse har i dag en klartid på 15 minutter. I tillegg har Beredskapstroppen avtaler om å kunne benytte seg av private flyselskaper .
Mailin Stensønes (norsk forfatter)
Bosatt i Brussel. Har fulgt Beredskapstroppen i mer enn to år. Denne saken er skrevet for A-magasinet, med bakgrunn i boken På vår vakt — Beretninger fra Politiets beredskapstropp (Aschehoug Forlag) som kommer til høsten. Hun har tidligere skrevet boken På våre vegne - Soldatberetninger fra Afghanistan, der hun jobbet med alle Forsvarets kampstyrker, inkludert spesialstyrkene. Fiktive navn. Alle personene i Beredskapstroppen som er omtalt i saken, har fiktive navn av hensyn til deres sikkerhet.
Kilde: Politiets Beredskapssystem, PBS I og II, Aftenpostens og NRKs arkiver.Domstolene og en rekke domstolsslutninger.
intervjuer med Beredskapstroppens operatører og ledere over en periode på to år. Forfatteren har også
fulgt beredskapstroppen gjennom deres seleksjonsprosess, trening og øvelser, på patrulje i Oslo Politidistrikt og ut i operasjoner gjennomført i samme periode.
Beredskapstroppen år for år gjennom 40 år:
* Politiets fremste innsatsstyrke mot terror og organisert og annen alvorlig kriminalitet.
* Organisert som en seksjon i Oslo politidistrikt og er til daglig underlagt kommando av Politimesteren i Oslo. Ved bistandsoppdrag er det den lokale politimester som overtar kommando.
* Samarbeider tett med Forsvarets spesialstyrker: Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen.
* Har kompetanse innen en rekke spesialfelt som skarpskyting, sprengning, bilentring, tauentring og stille entring. Styrken kan settes inn mot mål fra helikopter, vann og landjord.
* For å søke opptak til Politiets beredskapstropp må du ha fullført Politihøyskolen. Under 10 prosent av søkerne klarer å gjennomføre de fysiske og psykiske opptaksprøvene.
* Styrken teller i dag rundt hundre operatører og består kun av menn. Ingen kvinner har så langt klart opptakskravene.
Kilde: Politiets Beredskapssystem, PBS I og II og Politiets Beredskapstropp
Jan. 1975: Beslutningen om å etablere Beredskapstroppen ved Oslo politidistrikt.
Sept. 1975: Politihøgskolen starter kurs i bekjempelse av terror-handlinger.
Jan. 1976: Beredskapstroppen blir erklært operativ.
Mai 1976: Beredskapstroppen ivaretar sikring av NATOs møte i Oslo rådhus.
1978: Livvakt og eskorte under statsbesøket til Moshe Dayan, daværende utenriksminister i Israel.
1978: Ansvarlig for sikkerheten under tildelingen av Nobels fredspris til Egypts president Mohammed Anwar Al-Sadat og Israels statsminister Menachem Begin. For første gang ble det brukt helikopter i et sikringsoppdrag.
1978 og -79: Natt til 1. mai var det gatekamper i Oslo, der hundrevis av ungdommer deltok. Beredskapstroppen ledet politiets innsats. For første gang bruke myndighetene tåregass under en demonstrasjon.
1981: Under politiaksjonen etter Hadelandsdrapene løsnet Beredskapstroppen skudd i tjeneste for første gang.
1985: Vakt og sikring under rettssaken mot Arne Treholt.
1985: Norges første flykapring. Kapreren går etter hvert med på å overgi seg mot en flaske øl. På Fornebu kaster han våpenet ut av flyet. Han møter forhandleren, som overrekker ham en flaske øl, før han blir pågrepet.
1986: Etablerer sikring rundt jødiske mål i Oslo etter trusler om angrep. Politimesteren beordrer vaktholdet bort og omplasserer beredskapstroppens sjef. Hele styrken sier opp i protest, men beordres tilbake.
1988: Blitz arrangerer store demonstrasjoner i Oslo, og forsøker å sprenge seg inn i Rådhuset, der det danske kongeparet er æresgjester. Beredskapstroppen utførte eskortetjeneste for kongeparet og var innsatsstyrke.
1991: Beredskapstroppen får i oppdrag å planlegge sikkerheten rundt OL på Lillehammer.
1994: Beredskapsgruppen frigir fire gisler på Torp flyplass i Vestfold i en av de mest dramatiske politiaksjonene i norsk historie. To skarp-skyttere skyter og dreper en av gisseltagerne i en svært vanskelig aksjon.
1994: Nobels fredspris tildeles Yitzhak Rabin, Shimon Perez og Yasir Arafat. På grunn
av sabbaten kan ikke de israelske representantene benytte bil, og må gå til fots. Beredskapstroppen står for sikring.
1995: En politimann blir skutt i ansiktet av en innbruddstyv i et hus på Jar i Oslo. Inne i huset er også en mor med to barn. Beredskapstroppen evakuerer familien og pågriper mannen uten at det løsnes skudd.
1996: Beredskapstroppen tar ranere av en verditransport på fersk gjerning på Kråkemofjellet i Nord-Norge. En av ranerne blir skutt under flukten.
1999: Eskorte og sikringsoppdrag i forbindelse med president Bill Clintons besøk i Oslo.
2002: En taxisjåfør blir skutt og drept på Tøyen etter et oppgjør i den såkalte
B-gjengen i Oslo. Beredskapstroppen deltar under pågripelsene i etterkant, og med transport og sikring under rettsaken.
2003: Postens brevsentral i Oslo ranes. Beredskapstroppen kommer til stedet, og det blir en skuddveksling der ranerne avfyrer 16 skudd mot troppens patrulje. Ranerne kommer seg unna med et utbytte på 400 000. 2004: Nokas-ranet i Stavanger, der en politimannen blir skutt og drept. Beredskapstroppen bistår i jakten på ranerne i
etterkant og transport og sikring under rettssaken.
2004: Beredskapstroppen pågriper to menn på fersk gjerning mens de raner DnB NORs filial på Jessheim. En av ranerne blir skutt i baken, den andre i lårene.
2005: Sikring under det japanske keiserparets besøk i Norge.
2006: En av Beredskapstroppens menn blir skutt i halsen av en mann på Skui i Asker. I den påfølgende skuddvekslingen blir gjerningspersonen drept. Politimannen som ble såret, overlevde og er fortsatt i aktiv tjeneste.
2009: En av Beredskapstroppens menn skyter og skader en mann i Oslo. Mannen har truet en politimann og gått mot patruljen med rettet våpen. Mannen blir lettere skadet.
2011: Anders Behring Breivik dreper 77 mennesker i et koordinert angrep mot
Regjeringskvartalet i Oslo og AUFs sommerleir på Utøya. Beredskapstroppen er innsatsstyrke begge steder, pågriper gjerningsmannen og driver livreddende førstehjelp på Utøya.