Alt var bedre før, hevder noen. Skal man tro en ny studie av forskere fra York University i Toronto, så stemmer dette.

De undersøkte kostholdsdata fra over 36.000 amerikanere mellom 1971 og 2008, og data for fysisk aktivitet fra over 14.000 amerikanere mellom 1988 og 2006. Så brukte de avanserte statistiske metoder (GLM) for å undersøke sammenhengen mellom mengde mat og aktivitet, alder og BMI.

Ti prosent tyngre

Resultatene overrasket dem. De viste at en gitt person i 2006 hadde 2,3 poeng høyere BMI enn en gitt person i 1988, selv om de fikk i seg like mange kalorier og trente like mye. Samtidig viste studien at de som rapporterte å spise like mye kalorier, var omtrent ti prosent tyngre i 2008 enn i 1971. Den viser også at de som trente like mye, veide fem prosent mer i 2006 enn i 1988. Funnene gjorde at forskerne konkluderte med at det var lettere å gå ned i vekt før, enn det er i dag.

— Studien vår tilsier at om du er 40 år i dag, og vil unngå å legge på deg, så må du spise enda mindre, og trene mer, enn om du var 40 år i 1971, sier professor Jennifer Kuk, ifølge The Telegraph.

Studien har fått stor oppmerksomhet, og er blitt omtalt av nyhetsnettsteder som The Times, Daily Mail, The Telegraph, The Atlantic og Side 2.

Andre faktorer påvirker

Resultatene førte til at forskerne konkluderte med at «faktorer utenom kostholdet og fysisk aktivitet kan bidra til at BMI øker over tid». Men hvilke andre faktorer dette kan være, må det forskes mer på, mener forskerne.

Men i et intervju med The Atlantic, lister professor Jennifer Kuk tre ting hun mener kan påvirke:

  • Folk eksponeres for mer kjemikaler nå enn før. Pesticider, flammehemmere, og stoffer fra matpakking, kan alle endre hormonelle prosesser og måten kroppen legger på seg, og opprettholder, vekt.

  • Bruken av reseptbelagte medisiner har økt dramatisk siden 70- og 80-tallet. Antidepressiver er nå en av de mest brukte medisinene i USA og mange av dem har blitt linket til vektøkning.

  • Amerikanere spiser mer kjøtt enn tidligere, og mange dyreprodukter her behandles med hormoner og antibiotika. Kjøttet kan endre tarmbakteriene over tid. Jennifer Kuk tror også at økningen i kunstige søtningsmidler kan spille en rolle.

Canadiske forskere mener det var lettere å holde vekten på 80-tallet enn nå. Her er Jane Fonda i 1980. Skuespilleren og den tidligere modellen, har gitt ut over tyve treningsvideoer i løpet av karrieren. Foto: NTB Scanpix

Har mange svakheterJøran Hjelmesæth er skeptisk til studien. Han er leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitet i Oslo.

— Studien har mange svakheter. De største svakhetene er hvordan de måler hva du spiser og hvor mange kalorier du spiser. Dette er målt på forskjellige måter de forskjellige årene. Det er også basert på hva folk selv sier, noe som gir fare for underrapportering og overrapportering, sier Hjelmesæth.

Han synes også det er synd at de bare har sett på moderat fysisk aktivitet, ikke dagligdags aktivitet, i studien.

Spareblusseffekten

Han mener likevel at man ikke kan utelukke at det var lettere å gå ned i vekt før enn nå. Men han har ikke så mye tro på grunnene som professor Jennifer Kuk lister opp (se lenger oppe i saken).

— Du kan skylde på hormonene om hvor fettet legger seg, men jeg synes det er spekulativt å gi skylden for vektøkning på hormoner. Det samme gjelder det hun sier om kunstige søtningsmidler og antibiotika, sier Hjelmesæth.

Jøran Hjelmesæth.

Han tror, som forfatterne også er inne på i artikkelens diskusjonsdel, andre faktorer kan forklare resultatene. På toppen av hans liste er at flere opplever spareblusseffekten, fordi flere går på slankekur.— Kroppen vår er laget slik at hvis den går mye ned i vekt, så oppfattes dette som et faresignal. Kroppens signal for å fortelle at du er i fare, er at den gjør deg sulten. Samtidig er kroppen smart og setter seg på sparebluss. Da bruker den mindre energi enn du tror den trenger, sier Hjelmesæth.

Proteiner og karbohydrater

Han har også et par andre forklaringer, gitt at resultatene i studien stemmer.

— Jeg ser at studien viser at det har vært en reduksjon i proteininntaket og en økning i karbohydratinntaket. Det kan bety noe, for kroppen bruker mindre energi for å fordøye karbohydrater enn proteiner, og lavere energiforbruk gir vektøkning. Det er også mulig at tarmbakteriene har endret seg, og at dette kan ha gjort det lettere å bryte ned vanskelig fordøyelig mat. Da blir mer næring tatt opp i blodet, og vekten går opp, sier Hjelmesæth.

Han ber likevel folk ta mest hensyn til kosthold og fysisk aktivitet, om de vil ned i vekt.

— Jeg tror fortsatt det er slik at balansen mellom hva du spiser og hva du forbruker vil avgjøre hvor mye du går opp og ned i vekt, sier han.

Har du fått med deg disse Sprek-sakene?