Du trenger verken å ha spilt «Angry Birds» på telefonen din eller eller å ha sett den første filmen for å forstå greia. Det hele er veldig lettfattelig: Innbyggerne på Fugleøya og Griseøya, som ligger i en evigvarende, men ikke alt for dyptstikkende konflikt med hverandre, må slå seg sammen for å overvinne trusselen fra slemmingene på Ørneøya. Og dét er i grunnen alt «Angry Birds filmen 2» har av plott. Resten er en endeløs serie stort sett festlige gags.
I motsetning til «Toy Story»-filmene prøver ikke «Angry Birds filmen 2» å bevege deg. Den prøver heller ikke å si noe klokt om det å være menneske slik «Innsiden ut» gjør. Nei, dette er et skamløst underholdningsprodukt uten andre intensjoner enn å tøyse og tulle. Når filmen likevel oppleves som noe mer enn bare slitsom – og slitsom vil den være for alle over 7 år – er det fordi den byr på inspirert tøysing og tulling.
Nå til dags kan vi ta gild animasjon for gitt. Men det absurde kreative overskuddet som preger «Angry Birds filmen 2», er av en type man ikke kan kjøpe for penger. Her har noen veldig flinke folk rett og slett hatt det veldig gøy på jobb.