- Her går hensynet til legen foran hensynet til pasienten, når hun får fortsette som lege, sier Solberg.

Statens helsetilsyn sjekket i stikkprøver 70 journaler til den kvinnelige fastlegen fra Kristiansand. I tillegg ble to pasientklager gjennomgått.

Av de 72 pasientene hadde 38 fått uforsvarlig behandling. En gravid kvinne hadde fått journalført fødselstermin 11 uker feil.

Men legen mister ikke autorisasjonen, hun kan fortsette å jobbe i det offentlige helsevesen under veiledning. Hun får ikke jobbe selvstendig som lege, og har anket avgjørelsen inn for Statens helsepersonellnemd.

Solberg mener det er et tankekors at det skal så mye til før leger mister autorisasjonen.

Nok er nok

- Min erfaring er at sykepleiere og annet helsepersonell mye lettere mister autorisasjonen. Leger er den yrkesgruppen som får mest penger fra staten, som har den lengste utdannelsen og høyeste kompetansen. Da burde i det minste listen for å miste autorisasjon være på nivå med annet helsepersonell. Jeg lurer på når nok er nok, sier Solberg.

Fylkeslege Geir Stangeland er også bekymret for at det skal så mye til før leger mister autorisasjonen.  Foto: Steinar Vindsland

Fylkeslege Geir Stangeland i Vest-Agder er opptatt av det samme:- Dette er noe vi har drøftet hos oss, og jeg har også tatt opp dette med Statens helsetilsyn. Det viser seg i en del tilfeller vanskelig å få fram nok bevis til å få fratatt en lege autorisasjonen, sier Stangeland.

Da han fikk rede på at den kvinnelige fastlegen ikke mistet autorisasjonen, tok han kontakt med helsetilsynet for å få en forklaring på hvorfor konklusjonen ble å begrense autorisasjonen.

- Jeg trengte å få vite hvilke vurderinger som lå til grunn, sier Stangeland.

Kontaktes ikke

Ingen av de 36 pasientene som ble uforsvarlig behandlet av fastlegen i Kristiansand, blir kontaktet og informert om det.

Det bekrefter Anne Myhr, fungerende avdelingsdirektør i Statens helsetilsyn overfor Fædrelandsvennen.

- Pasienter som klager på behandling til tilsynsmyndigheten blir fulgt opp, skriver hun i en mail på spørsmål om pasientene blir kontaktet av helsetilsynet.

- Det er uheldig at ikke pasientene blir kontaktet. Helsevesenet burde jobbe for åpenhet, det skaper tillit. Helsetilsynet burde i det minste oppfordre pasientene som har fått uforsvarlig behandling om retten til å få erstatning, sier Solberg.

I spesialisthelsetjenesten, på sykehusene, er helsepersonell pliktige til å melde om avvik og feil og informere pasientene om retten til å klage. Den plikten gjelder ikke i kommunehelsetjenesten, som fastlegene er en del av.

Etterlyst

- Pasientombudene i Norge har i flere år etterlyst at de samme reglene for avviksmeldinger og informasjon om pasientrettigheter burde gjelde i kommunene. Dette har vi gjort i årsmeldingene og også i den nye pasientsikkerhetsmeldingen som helse— og omsorgsminister Bent Høie gir ut på bakgrunn av årsmeldingene fra Norsk pasientskadeerstatning, Statens helsetilsyn og Pasientombudene, sier Solberg.

Også her støtter fylkeslege Stangeland pasientombudet:

- Det er noe rart her, at sykehusene gjør det, men ikke kommunehelsetjenesten. Dette har vi også tatt opp med sentral myndigheter, sier Stangeland.

For å få pasientskadeerstatning må svikt i behandlingen som hovedregel ha ført til skade. Skaden må også som hovedregel føre til økonomisk tap, for eksempel tap av arbeidsinntekt ved nedsatt arbeidsevne, uførhet, eller liknende, ifølge Norsk pasientskadeerstatning.