Vi har snakket med klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius om hva vibør passe på når det gjelder kostholdet.

Hun ga oss også tips til hvilke matvarer vi fint kan bytte ut med andretilsvarende matvarer.

— Det har vært mye fokus på karbohydrater de siste årene, betyrdette at det ikke er så viktig å tenke på kalorier?

— Matens sammensetning av karbohydrater, fett og proteiner er helt klartviktig for både vekt og helse, men det er ikke dermed sagt at kalorier ikketeller! Det er lurt å være bevisst på hva slags type karbohydrater og fett manfår i seg, men det kan også være greit å ha en formening om hvor mye kalorierman trenger og hvor mye kalorier det er i ulike matvarer. Når alt kommer tilalt så er det jo det totale kaloriregnskapet, altså hvor mye kalorier man får iseg i forhold til hva man forbruker, som avgjør om man går opp i vekt, ned ivekt, eller holder vekten stabil.

- Hvordan vet vi hvor mye kalorier vi trenger?

— Det finnes avanserte formler der man kan regne ut kaloribehovet basert påkjønn, alder, vekt og aktivitetsnivå. For de aller fleste holder det lenge åbruke tommelfingerregelen om at vi trenger et sted mellom 30 og 35 kcal perkilo kroppsvekt per dag. Det betyr at for eksempel en mann på 80 kilo trengerrundt 2400- 2800 kcal per dag.

- Hvorfor kan det være lurt å være bevisst på kaloriinnholdet iulike matvarer?

— De fleste av oss lever et nokså stillesittende liv, noe som gjør at vi heletiden må være bevisst på at vi ikke får i oss mer kalorier enn vi forbrukerettersom det over tid vil føre til vektoppgang og dårlig helse. Derfor kan detvære lurt å velge matvarer som metter godt uten at det inneholder for myekalorier. I praksis er dette ofte mat som inneholder- mye protein eller myefiber. Fett inneholder dobbelt så mye kalorier som protein og karbohydrat, utenå nødvendigvis mette bedre. Dette er grunnen til at det kan være lurt å velgemagre varianter av en del mat- og drikkevarer.

- Har du eksempler på hvordan man kan bytte ut matvarer for å sparekalorier?

— Det er mye sukker, fett og kalorier å spare på å for eksempel bytte ut:

• Kjøttdeig med kyllingkjøttdeig eller karbonadedeig

• Lettmelk med Ekstra lett melk eller skummet melk

• Salami og servelat med mager salami, mager servelat eller skinke

• Rømme og Creme fraiche med lettrømme eller ekstra lettrømme

• Vanlig yoghurt med lettyoghurt

• Margarin med lettmargarin

• Pølser og farsemat med rene fileter av kjøtt

• Brus med sukker med lettbrus

• Kaffe latte laget på H-melk med kaffe latte laget på soyamelk

• Frokostblanding med mye tørket frukt og sukker med frokostblanding med myefiber og lite sukker.