OSLO: — Jeg gleder meg veldig, ikke minst fordi jeg mangler et cupgull i Norge. Og hvis det er en av oss som fortjener cupgull, så er det meg. Lene har så mange, gliser Stabæk-kapteinen Ingvild Stensland.

— Klart jeg unner Ingvild et cupgull. Men spørsmålet er hva det går på bekostning av. På lørdag skal jeg gi alt for at vi vinner, parerer Lene Mykjåland, cupspesialisten som lørdag spiller sin femte cupfinale for Røa.

Tonen er god når vi treffer landslagsvenninnene fra Sørlandet på Toppidrettssenteret, hvor de siden januar har tilbrakt mange timer sammen både i treningsrommet og i kantina. Men nå like før cupfinalen er det ikke fritt for at tonen kvesses. På Åråsen lørdag står det utrolig mye på spill. Ikke bare fordi en cuptittel i seg selv er veldig gjev. Cupfinalen er også en gyllen anledning til å rette opp inntrykket etter det som både Stensland og Mykjåland beskriver som en slett sesong for sine lag.

REVANSJESUGEN: - Når ambisjonene i serien er gull og vi får sølv, er det nederlag. Vi ga bort enkle poeng i sommer. Derfor ville det gjort seg med et cupgull nå, sier Ingvild Stensland (t.h.). Foto: Siv Dolmen

Stabæk vant i fjor etter straffekonk

Og som om ikke det er nok: Lagene, som begge to tilhører Bærum kommune, er erkefiender nummer én. Og i bakhodet lurer fjorårets cupfinale, som også ble spilt mellom disse to lagene, og som endte med 7-6-seier til Stabæk – etter straffesparkkonkurranse!

— Jeg satt på tribunen i fjor som nøytral tilskuer til den voldsomme dramatikken. Der og da visste jeg ikke at jeg skulle spille for Stabæk i år. Men jeg gleder meg veldig, ikke minst fordi jeg mangler et cupgull i Norge. Jeg vant med Kopparbergs/Göteborg FC i fjor, men det er noe helt annet å vinne i hjemlandet, og i Norge er det dessuten rammer rundt som få andre land kan vise maken til, sier Stensland.

Legg til at Stensland gikk på et av karrierens aller sureste tap i cupfinalen i 2003, så skjønner du at det er mye som står på spill foran cupfinalen med Sørlandets to beste kvinnelige fotballspillere på hvert sitt lag.

— Det var da jeg spilte i Kolbotn, og vi presterte å tape for førstedivisjonslaget Medkila. Grusomt. Kort og godt en traumatisk opplevelse, mimrer lyngdølen som er klar for en grusom hevn.

Røa vant 3-0 i serien

— Jeg tror det kommer til å stå på små marginer i år igjen. Men med lang erfaring fra cupfinaler vet vi hva som skal til for å vinne, og dessuten vil vi for alt i verden unngå det som skjedde i fjor, for det sitter fortsatt i, advarer Mykjåland – og sikter til det bitre nederlaget på straffekonk.

Da Stabæk og Røa møttes i serien i år ble det uavgjort i vår, før Mykjåland gikk seirende ut av høstoppgjøret med 3-0. — Røa er våre erkefiender nummer én. De er kjent for å slå mye langt, sier Stensland, og sender et nytt stikk i retning sin landslagskollega.

— Det er ikke en måte vi ønsker å spille på, og personlig liker jeg det i alle fall ikke. I år skyldes spillestilen at vi kort og godt at vi ikke har vært så gode. Men jeg håper at vi får til et spill langs bakken i cupfinalen, for da er vi mye bedre, understreker Mykjåland.

SKADEFRI: Lene Mykjåland har slitt med en kneskade i to måneder, men friskmeldte seg torsdag til lørdagens cupfinale. Foto: Siv Dolmen

— Digg å være spilleklar

Med sin eminente teknikk er hun kanskje den fremste eksponenten for fotballen hun ønsker Røa skal spille. Stensland husker Randesund-jenta allerede fra en landslagssamling i Kristiansand for mange år tilbake da den fem år yngre jenta fikk prøve seg og imponerte stort med en ”unorsk og teknisk spillestil”.

— Det er alltid utfordrende å spille mot henne, så jeg håper hun ikke spiller, fleiper Stensland.

For siden Mykjåland fikk en vridning i kneet under en landslagssamling i slutten av september, har hun kjempet med nebb og klør for å i det hele tatt bli klar til cupfinalen. Det ser ut som om det holder akkurat.

— Heldigvis ser det ut til å gå fint. Jeg er usikker på hvor mye jeg kan spille, men det blir ikke snakk om å spille fra start. Uansett er det utrolig digg at jeg blir spilleklar, sier Mykjåland.

Kanskje blir hun tungen på vektskåla i hatoppgjøret med to sørlendinger på hver sin side?

Misfornøyde med å måtte spille på Åråsen

Både Lene Mykjåland og Ingvild Stensland er skuffet over at cupfinalen spilles på Åråsen Stadion i Lillestrøm.

— Jeg synes kampen skulle vært spilt på Ullevaal. Det kommer helt sikkert til å bli et fint arrangement på Åråsen, men Ullevaal er fotballens lekestue og det er der historien ligger, sier Stensland.

— Argumentet er at matta ikke tåler to kamper på to dager i og med mennenes cupfinale skal spilles på søndag?

— Nå er ikke jeg noen gartner, men jeg synes det er rart at den ikke skal tåle to kamper når den etterpå ikke skal brukes før i mars igjen, sier Stensland.

— Kvinnefotball-foreningen har drevet research på dette, og konklusjonen var at med mindre det blir ekstremt uvær, tåler den fint to kamper, sier Mykjåland.

— Legger dette noen demper på festen?

— Ikke når kampen først er i gang. Men det er klart at det har vært diskutert og at man har gjort seg opp noen tanker om at cupfinalen er flyttet til Åråsen. Damefotballen har tilhørighet til nasjonalarenaen, og om den hadde blitt spilt der, ville det hatt betydning for rekruttering og engasjement rundt damefotballen, mener Stensland.