Langrennspiggeren er Hordalands eneste individuelle deltaker i Paralympics, som åpnes i dag. Før åpningsdistansen i morgen mener Fitjar-damen at hun stiller så godt forberedt som mulig. Og håper at utstyret ikke skal ødelegge, slik det langt på vei gjorde for de norske i flere av langrennskonkurransene under OL.

- Jeg håper at vi har mer klaff med både ski og form enn en del på langrennslandslaget hadde under OL. Fordelen er at vi har kjennskap til alle data fra skitestingen som ble gjort da, sier Marthinsen.

Erfarne smørere

- Vi har fått rapporter både fra smurningsleverandørene og den norske smøretraileren, og tror vi vet hva som gikk feil i OL. Derfor håper vi å unngå sånne blemmer, følger landslagstrener Torbjørn Broks Pettersen opp.

- Temperaturen i Sotsji er enda høyere nå enn under OL, og solens påvirkning på snøen er enda mer brutal. Vi har allerede gjort noen grep med tanke på hvilke typer ski vi har med oss, sier Pettersen.

Siden Marthinsen sitter på kjelke og pigger, bruker hun ikke festesmurning, men å treffe med glismurningen, er helt avgjørende. Norge har et smøreteam på fire mann som har oppholdt seg i Sotsji den siste uken. Utøverne ankom for to dager siden.

- Selv om vi ikke har et like stort smøreapparat som OL-troppen, har vi med oss ekstremt gode og erfarne smørere. Utstyret er viktig, og heldigvis har jeg funnet et spesielt godt skipar som glir kanonbra, sier Marthinsen.

Medaljesjanse på alle distanser

Hun starter med tolvkilometer i morgen, fortsetter med sprint onsdag og avslutter med femkilometer neste søndag. I tillegg er hun aktuell for stafett lørdag om åtte dager.

- Tidligere var jeg best på sprint, men de siste årene er jeg blitt bedre også på de lengre distansene. Jeg har medaljesjanser i alle løp, fastslår 29-åringen som representerer Loddefjord IL.

Marthinsen har allerede vunnet denne sesongens verdenscup, men tyske Andrea Eskau, som prioriterte høydetrening foran flere verdenscuprenn, er regnet som den store gullfavoritten på samtlige distanser. En utøver Marthinsen sammenlignes med av trener Pettersen.

God treningskultur

- De har det til felles at de er ekstreme på trening. Mariann har bakgrunn fra svømming, og tok med seg en veldig god treningskultur derfra. Som oftest viser det seg at de som trener mest og best også er best i konkurranse, sier Pettersen.

Den ene Paralympics-bronsen Marthinsen har, tok hun i svømming i Beijing i 2008. For halvannet år siden la hun vekk svømmebrillene for å satse for fullt på langrenn og lekene i Sotsji. I Vancouver for fire år siden var femteplass hennes beste plassering.

- Jeg har utviklet meg siden da, men samtidig er nok nivået generelt blitt bedre, sier damen som måtte amputere høyrefoten da hun var to år.

Hun har også redusert førlighet i høyre hånd, men ingen av delene stanser henne fra å levere idrettsprestasjoner i verdenstoppen. Seks år etter Beijing håper hun å nå et nytt høydepunkt i karrieren i løpet av de neste ni dagene.

- Målet er å gjøre mine beste skiløp noen gang her i Sotsji. Å ha medalje i Paralympics både fra sommer og vinter, det ville jeg vært veldig fornøyd med.

Vurderer å gi seg

Uansett kan lekene i Sotsji være det siste Marthinsen gjør som idrettsutøver.

- Slik kan det bli, ja. Jeg har tenkt en del på det, men klarer ikke helt å bli klok på meg selv, om idrettskarrieren er noe jeg ønsker å legge bak meg.

Marthinsen, som er utdannet vernepleier, jobber litt som vikar i barnehage, men de siste månedene har hun prioritert langrenn fullt og helt. Til tross for drøyt 100.000 kroner i stipend fra Olympiatoppen er hun avhengig av mannen Hermund for å få det til å gå rundt økonomisk.

- Hele livet må legges opp etter satsingen på langrenn, og det er begrenset hvor lenge jeg kan leve på mannen min sin inntekt. Det blir kjekt å prioritere andre ting i livet den dagen jeg legger opp, men om det blir nå, vet jeg ikke. Beslutningen bør tas i mai en gang, det er i hvert fall ikke noe jeg vil tenke på den nærmeste uken, sier Marthinsen.

Små marginer

Landslagstrener Pettersen mener Fitjar-damen har mye godt i vente om hun velger å fortsette.

- Jeg har forståelse for tankene hun gjør seg. Etter å ha jobbet knallhardt mot et mesterskap i flere år, skjønner jeg at hun må sette seg ned og gjøre en vurdering. Så er det bare å håpe at hun ser verdien av miljøet og idretten, og at hun velger å fortsette. Men det er ikke uvanlig at folk tar det litt roligere året etter Paralympics, for så å komme tilbake for fullt senere. Det må uansett bli opp til henne etter at hun har diskutert det med mannen. Å holde på med idrett på dette nivået er så altoppslukende at du er avhengig av å ha gløden og driven, sier Pettersen.

Han har store forhåpninger til Marthinsen under Paralympics, men påpeker at det er jevnt i toppen.

- Med litt flaks kan det bli gull, med litt uflaks kan hun bli nummer syv eller åtte.