Onsdag kveld møtes de to lagene i cupens 3. runde på Ullevaal. Lyn reiser seg sakte, men sikkert fra asken, og spiller nå i 2.-divisjon. VIF balanserer på kanten av stupet økonomisk i eliteserien.
Etter flere år med økonomiske problemer, begynner tiden å bli knapp og beløpene store. Uten investorhjelp fra John Fredriksen og Tor Olav Trøim, er det lett å tenke seg hvor VIF kunne ha vært i dag.
For mens Lyn-eier Atle Brynestad i 2008 trakk seg ut av Lyn, og klubben to år senere kastet kortene og slo seg selv konkurs, står Trøim fortsatt side om side med Vålerenga. Men også han har begynt å stille krav. Likevel bidro 13 Trøim-millioner til at VIF berget seg gjennom årsskiftet 2013/2014. Og fortsatt står pengekranen og drypper.
— Sterkeste merkenavn
Det tror eksredaktøren av Dine Penger, nå økonomikommentator i VG, Tom Staavi, som også kjenner fotballen godt, redder Vålerenga fra å bli et nytt Lyn.
— Vålerenga er nok lokal-Oslos sterkeste merkenavn, og å sende det i konkursland tror jeg ikke Trøim ønsker å ha heftet ved seg. Han har vært med så lenge og tåler en runde til. Det å være fotballinvestor gir ufortjent mye juling, også hvis han ikke redder klubben. Så jeg tror det vil være en for stor negativ kostnad for Trøim ikke å gjøre det nå. For når man trenger kirkekollekt for å redde fotballklubber, da er det alvor, sier Staavi til Aftenposten.
Og alvor er det for VIF. Derfor ga Citykirken i Oslo hele sin kollekt, 10.000 kroner, til klubbens innsamlingsaksjon nylig. Og til nå har aksjonen «Det er vi som er Vål'enga» sikret klubben rundt to millioner kroner. Hovedaksjonær Trøim bidrar med tilsvarende beløp. Det betyr fire millioner kroner inn i et regnestykke som fortsatt viser 11 millioner i minus.
— Veldig positivt at de klarer å samle inn så mye penger på så kort tid. Det vitner om stor entusiasme rundt klubben. Men de mangler fortsatt 11 millioner, og det tviler jeg på at de klarer å samle inn via kronerulling. Men alt dette er kortsiktig. Det er nok et eksempel på en klubb redder stumpene i løpet av året, sier høyskolelektor ved BI i Kristiansand og ekspert på fotballøkonomi, Tor Geir Kvinen. Han ber VIF passe seg for ikke å ende opp som Lyn, og mener det er nå eller aldri hvis klubben skal ta steget ut av den økonomiske hengemyren.
— Vi fikk også inn flere millioner kroner via kronerulling. Men vi dro med oss stor gjeld og det dukket opp ting underveis. Selv om engasjementet var stort rundt Lyn klarte vi ikke å kutte kostnader i tilstrekkelig tempo, så det hjalp ikke, sier tidligere Lyn-direktør, Erik Langerud.
Roser Lyns grep
Før konkursen slet Lyn med at for mange seter på Ullevaal sto tomme. Det er noe Vålerenga kjenner seg igjen i nå. Tom Staavi sier klubbene må hente opp mot to tredjedeler av sine inntekter fra publikum og såkalte matchdagssalg. TV-inntektene anslår han for å utgjøre den siste tredjedelen.
I tillegg slet Lyn med at utgiftene var større enn inntektene, noe som også har vært melodien på Valle en stund. Og når lønningene har vært høye – for høye – og budsjettet sjelden går i balanse, da blir det tøft å overleve. Som det ble for Lyn.
- Hvis man er uønsket av Klanen, har kanskje ikke dette livets rett
Og med Lyns restart i 4. divisjon i 2011, forsvant også flomlyskampene mellom de to Oslo-lagene på Ullevaal som satte hovedstaden i fotballfeber.— Lyn har tatt de grepene de i og for seg var tvunget til å ta. De måtte starte på nytt lenger nede i divisjonene, og det viser at det er mulig å reise seg igjen. Ved å ha riktig fokus og bygge organisasjonen innenfra, er det mulig å reise seg fra en konkurs, sier Kvinen.
— Foreløpig er det ingenting som tilsier at Vålerenga skal bli et nytt Lyn. Fordi de tar noen grep nå og er åpne, det er viktig. Det er fortsatt gode muligheter til å redde klubben, men det må noen kraftige kutt til, som vil få store konsekvenser. Neste års budsjett må antageligvis kuttes med flere titalls millioner, og det kommer til å påvirke både det sportslige og administrasjonen. VIF har muligheten til å gjøre det Lyn ikke gjorde, og jeg synes man ser gode tendenser i styret i Vålerenga. Har man viljen til å ta grep, har man også evnen, sier Kvinen.
— For meg blir det meningsløst å sammenligne Vålerenga med Lyn. Vi har vært åpne på våre utfordringer, og må løse dem. Dette har ingenting med Lyn å gjøre, sier daglig leder i VIF, Stig-Ove Sandnes, til Aftenposten.
Lyn-parallellen er ikke spesielt populær på Valle. Der jobbes det intenst med å få klubben på rett kjøl og fokuset er på å rydde opp i eget hus.
Vil ikke gi VIF-råd
Erik Langerud forlot Lyn etter 2009-sesongen. Han har fortsatt gode minner fra tiden, men husker også det som ikke var fullt så gøy.
— Det var krevende, for man brukte enormt mye tid på å oppdatere supportere, styret, administrasjonen, spillerne og i tillegg ta oss av mediene. De er man nødt til å ta hensyn til, sier Langerud, som i dag er generalsekretær i Norges Håndballforbund.
- Har du råd til Vålerenga om hva de bør gjøre for å ikke ende opp som Lyn?
— Jeg vil ikke gi noe råd, jeg kjenner ikke til alt og følger ikke så godt med. Men det viktigste er å ha kontroll og oversikt, og så ta grep basert på det. Og klare å tenke langsiktig, sier Langerud, som fortsatt har hjerte i Lyn.
— Jeg skal på kampen og håper selvsagt vi vinner. Da får vi fort hjemmekamp i neste runde og kan tjene noen kroner på den kampen, sier han og ler.