Siden oppstarten i 1975 har Microsoft vært en verdensleder innenfor teknologi og maskinvareutvikling, og er fremdeles verdens absolutt største på programvare.
Likevel er det ikke gitt at selskapet, med over 100 000 ansatte, aldri har støtt på skjær i sjøen.
Kanskje særlig det siste tiåret har vært litt tøft for Microsoft, men opp gjennom historien er det enkelte produkter som har floppet hardere enn andre, og som det egentlig er utrolig at sjefene har gitt grønt lys for.
Vi har sett i historiebøkene og funnet frem et knippe av disse, så får vi håpe at de har lært av disse feilene – slik at vi aldri blir utsatt for noe liknende igjen.
Verdens kjiipeste «OS»
Selv om datamaskiner var begynt å bli allemannseie på midten av 90-tallet var det langt fra alle som følte seg komfortable med å bruke den nye høyteknologiske boksen.
Windows 3.1 sitt grafiske grensersnitt var avskrekkende for mange, så for å befeste datamskinens plass i stua jagde Microsoft sin Bob ut i butikkene.Microsoft Bob var et program som la seg som et skall på toppen av den eksisterende Windows-installasjonen din og ga deg en alternativ måte å åpne de mest brukte programmene på.
Utformet som et pek-og-klikk-spill i fargesterke omgivelser, med tegnede gjenstander du kunne interagere med, skulle Bob appellere både til de yngste og de mest tvilende databrukere.
Du kunne tilpasse ditt helt egne rom gjennom å dra i, legge til eller fjerne objekter som lavalamper, bøker og lignende.
Fra hovedrommet kunne du for eksempel sjekke e-posten din – som krevde et eget betalingsabonnement og konto – gjennom å klikke på brevbunken på kommoden, eller ordne finansene i regnearket som lå på bordet fremfor deg. Du kunne også åpne vanlige Windows 3.1-applikasjoner, da i form av små esker du også kunne flytte på.Microsoft hadde klokkertro på systemet og oversvømte butikkhylene med den smilende nerden. Det viste seg imidlertid raskt at forbrukerne ikke syntes svaret på PC-fobien deres var en neddummet PC-opplevelse i et nifst søtt brukergrensesnitt som trigget barnslige lydeffekter hva enn du foretok deg.
Det spekuleres likevel i flere grunner til at Bob aldri slo an. Maskinvarekravene var ett av dem. I tillegg til å ha en skjerm som kunne vise 256 farger måtte du nemlig ha en relativt ny datamaskin med åtte megabyte minne og 30 megabyte harddiskplass tilgjengelig for å bruke Bob.
En skal heller ikke undervurdere hvilken påvirkning Windows 95-lanseringen, med introduksjonen av Windows Utforsker, hadde på salget av det 100 dollar dyre skallet. Dessuten var veien for de som ikke likte Microsofts ofte omfattende og tungrodde operativsystemer aldri lang til konkurrenten Apple og deres Mac-OS.
Attpåklatten
Med Bob trygt plassert i historiens glemmebok tar vi turen frem til litt nyere tid. For noen år siden fant nemlig Microsoft ut at de ville forsøke å få kontroll over markedet for PC-spill, og lanserte derfor sitt Games for Windows-initiativ.
Sentralt i dette var Games for Windows Live, en Steam-aktig klient som var nødvendig for at spillene som brukte systemet kunne fungere.
Tjenesten fikk imidlertid raskt et særdeles dårlig rykte hos PC-spillerne. Da vårt søsternettsted, Gamer.no, gikk det digitale spillmarkedet nærmere i sømmene for en tid tilbake, la de ikke lokk på hva de syntes om Games for Windows Live-tjenesten til Microsoft.– De burde skamme seg, var dommen over Microsofts spilløsning.
Den harde dommen ble ikke mindre pinlig av at det tross alt var folkene bak Windows-plattformen som laget tjenesten heller.
I dag er Games for Windows Live-klienten omtrent død. Ingen nye spill bruker systemet og en rekke titler som ble lansert med klienten i sin tid har fått den fjernet via oppdateringer. Undertegnede husker med gru spesielt én episode som oppsummerer en del av GFWL-problematikken, hvor blant annet instalasjonen av GTA 4 til PC krevde både GFWL-klienten, Rockstar Social Club-klienten og Steam-klienten for å fungere optimalt.
GFWL plaget oss på nytt da vi sjekket hvor god grafikk GTA 4 kan få på dagens spill-PC-er »
Om du kjøpte spill via tjenesten var det også et sjansespill. Ikke fikk du vite hvor lang tid en nedlasting ville ta, og heller ikke hvor mye plass du måtte ha tilgjengelig på harddisken din.
Klienten lot deg dessuten ikke søke opp nye spill om du ville utvide samlingen din, men det gjorde egentlig ikke så mye da totalt sett få spill ble utgitt på tjenesten. Grensesnittet var tregt, og kan i alle fall ikke kalles minimalistisk der det tok seg til rette ut over hele skjermen med store ikoner og elementer i alle regnbuens farger.
Sist men ikke minst var hele tjenesten som avgrenset område å regne om du ikke føyde deg etter føringene Microsoft ga fra sin høye hvite hest: Du måtte nemlig pent opprette en Hotmail-adresse for å slippe til.
Klokker og kaffetraktere
Maskinvare er et annet område hvor Microsoft tidvis har hatt uflaks, og muligens tenker fortsatt Bill Gates «Om det bare ikke hadde vært for disse hersens smarttelefonene» på kveldene før han legger seg.
Da ville Microsofts MSN Smart Watch kanskje blitt alt han drømte om den gang Sting sang og Gates selv poserte ved siden av skuespiller Mischa Barton og Swatch-sjef Nick Hayek ved lanseringen i 2004.Gates ønsket nemlig å utstyre hverdagsprodukter med tjenester som utvidet bruksområdene deres, og det var ikke bare smarte klokker Microsoft satset på – også kaffetraktere ble etter hvert et satsningsområde.
Med smarte oppdateringer fra MSN Direct, som tjenesten bak het, skulle du kunne følge med på beskjeder om været mens morgenkaffen dryppet ned i kjelen foran deg.
Først ut og størst var likevel klokken, som via radiobølger over FM-nettet kunne oppdatere seg selv med informasjon om værutsikter, horoskop, aksjer og nyheter, i tillegg til korte beskjeder fra Windows Live Messenger-kameratene dine.Hvor nyttig den siste funksjonene var kan diskuteres, da du ikke kunne svare på noen av henvendelse du mottok.
I 2008 falt imidlertid etterspørselen etter disse mer eller mindre nyttige enhetene i kjelleren da smarttelefonene for alvor gjorde sitt inntog. Med konkurranse fra full 3G og Wi-Fi-støtte, millioner av apper og digre skjermer, var det vanskelig for en tjeneste som ble oppdatert manuelt for over 100 byer over FM-nettet å leve videre.
At tjenesten krevde abonnement til 10 dollar per måned hjalp nok heller ikke smartklokken, som ble trukket fra markedet samme år.
Les også:
Visste du at Apple har laget kamera og spillkonsoller
Vi lover deg, det virker!
Det var ikke bare smartklokker og kaffetraktere Microsoft forsøkte seg på i 2004. Dette året, midt blant de store piratsøksmålene etter platebransjens infiltrasjon av Kazaa og de andre fildelingsnettverkene, kom nemlig Microsoft opp med en knallidé.De skulle gjøre det både enklere og mer attraktivt for forbrukere å hente musikk til sine digitale avspillere gjennom lovlige kanaler, i stedet for de ulovlige som mange satte sin lit til.
Løsningen de kom opp med var en sertifisering som de kalte «PlaysForSure». Sertifiseringen ble kun gitt til mediespillere som oppfylte flere hundre ulike krav selskapet satte, blant annet støtte for Microsofts eget WMA-lydformat, kompatibilitet med deres egen Windows Media Player og generelt brukervennlig grensersnitt.
Ordningen fungerte på sett og vis godt frem til Microsoft bare to år senere bestemte seg for å legge ned sin daværende musikktjeneste, MSN Music Store.Dette fordi de ønsket å satse fullt ut på sin nye iPod-dreper, Zune.
Zune kunne på sin side bare spille av filer fra den nye musikksjappen Zune Music Store, som selv om den også var PlaysForSure-sertifisert, ikke ville ha noe som helst å gjøre med de hundetusenvis av musikkfilene som forvirrede og forledede forbrukere ønsket å overføre fra selskapets tidligere musikkbutikk.
Det var ironisk nok PlaysForSure-kopibeskyttelsen som var det store hinderet for dette, og den opphetede DRM-kampen fikk et foreløpig høydepunkt.
For de mange som måtte begynne å kjøpe igjen sine allerede lovlig kjøpte låter var det heller ingen trøst at storsatsningen Zune ikke akkurat slo an, og ble lagt til hvile med omlag to prosents markedsandel.
Les også:
Sjekk hvordan de prøvde å selge gamle maskiner
Ga opp på planstadiet
Microsoft skapte tidlig på 2000-tallet en helt ny kategori innen forbrukerelektronikk da de lanserte sine tavle-PC-er. Dette var tynne datamaskiner med enten spesielt utformede tastaturer eller små berøringsfølsomme skjermer, som i grunnen gjorde mye av det en normal PC kunne, bare tregere.Maskinvaren i de tidlige «nettbrettene» var nemlig svak, nedlesset av et voksent operativsystem som ikke var tilpasset nye bruksmønstre. Salget gikk aldri spesielt bra, og ventet med å ta av helt til Apple kastet seg inn i samme kategorien med sin iPad.
Det skulle gå helt til Microsofts Surface ble lansert i 2013 før Microsoft kom på markedet med en solid utfordrer til denne, men det betyr ikke at de lå på latsiden i ti år. Mellom tavle-PC-fadesen og Apples iPad, snekret nemlig Microsoft på et produkt de kalte Courier.
Courier ble aldri presentert offentlig, men lakk ut etter hvert som de rundt 130 Microsoft-ansatte som jobbet på prosjektet gjorde fremskritt i utviklingen.
Courier var en forbedring på alle områder fra selskapets tidligere forsøk. I stedet for å kjøre Windows XP viste konsepttegninger et skreddersydd operativsystem. Dette skulle utnytte formfaktoren mye bedre enn tidligere, og blant annet tillate brukeren å tegne og ta notater på berøringskjermene.
To skjermer
Det som skilte Courier fra andre løsninger, selv i dag, var dog at den skulle ha to syv tommers skjermer. Dette skulle la deg lukke det sammen som en bok, noe som selvsagt kunne redusere størrelsen under transport og beskytte skjermene.
Det var lett å få asossiasjoner til en digital notatblokk.Vi fikk aldri se produktet, som Microsoft tok livet av på konseptstatidet, noe en kan spekulere i skyldes at Apples iPad tok verden med storm før produktet rakk å gå offisielt ut døren.
Men i dag går det altså bedre for Microsoft. Verdien av det gigantiske selskapet toppet seg på 58 dollar per aksje rett før vi feiret inngangen til år 2000, men godt hjulpet av blant annet slike blundere som vi har sett i dag raste den så kursen ned mot halvparten – hvor den har ligget i dvale frem til de siste årene.
Nå vokser de på ny – og om det skyldes de gjennomførte Surface-brettene, Windows 8 eller atSteve Ballmers gikk av som toppsjef at solen igjen skinner på Microsoft, må de uansett ha lært en lekse eller to av sine historiske feil for at det ikke skal bære i utforbakke igjen.
Men Microsoft er ikke alene om å ha gjort solide blundere: