Den sikrer at nordmenn kan studere og jobbe i alle EU-landene. Arbeidsinnvandring fra EØS-området sørger for at norske bedrifter og kommuner får nødvendig arbeidskraft. I distriktsnorge er landbruket og havbruksnæringen helt avhengig av disse menneskene for å få hjulene til å gå rundt. I Agderregionen og ellers i Norge er det behov for gjensidig markedsadgang for både industriprodukter og tjenester.

EØS-avtalen er viktig

80 prosent av eksporten vår går til EU. Når eksporten av olje og gass gradvis reduseres i årene som kommer, vil vår økonomi — og dermed vår velferd - avhenge i enda større grad av at det vi produserer av varer og tjenester er konkurransedyktig på det europeiske markedet. Kort sagt: EØS-avtalen er veldig viktig for Norge. Nordmenns kjøpekraft har økt med 25 % mens avtalen har virket og vårt land har hatt 60 % økning i BNP mens EØS avtalen har virket (NOU 2012:2).

EØS-avtalen er basert på samme logikk som den norske velferdsstaten: fri bevegelse av personer, varer, tjenester og kapital på tvers av kommune- og fylkesgrenser. I Norge ble hjemstavnsretten, som tilsa at trengende ble sendt til sin hjemkommune og overlatt den lokale fattigforsorgen, opphevet i 1964 og erstattet av lov om sosial omsorg (sosialtjenesteloven fra 1991). Sammen med folketrygdloven (1967) utgjør dette grunnpilarene i den norske velferdsstaten.

Sosialt forsikringssystem

Folketrygden er et nasjonalt obligatorisk sosialt forsikringssystem som skal gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensasjon for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Men Folketrygden skal også bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer samt hjelp til selvhjelp for at den enkelte skal kunne forsørge seg selv best mulig til daglig.

Med iverksettelsen av EØS-avtalen i 1994, ble den nasjonale hjemstavnsretten opphevet og erstattet av EØS-avtalens trygdedel (Rfo 1408/71). Bakgrunnen for dette var, som det heter i den offentlige utredningen Velferd og migrasjon - den norske modellens framtid (NOU 2011:7), at grunnprinsippene for folketrygden, som de fleste andre lover på det sosiale området i Norge, ble «utformet i en tid der mennesker beveget seg langt mindre over landegrensene enn det som er tilfelle i dag» (s. 159-160).

Folketrygdloven og sosialtjenesteloven

Slik sosialtjenesteloven og folketrygdloven fikk forrang fremfor den lokale hjemstavnsretten da disse ble innført i Norge på 1960-tallet, har EØS-avtalens trygdedel og eventuelle tosidige trygdeavtaler Norge har med andre land, fått forrang fremfor bestemmelsene i norsk sosiallovgivning, inkludert folketrygdloven, dersom disse skulle være i konflikt. Dette betyr at «det overveldende flertall av folketrygdens ytelser kan eksporteres innenfor EØS som følge av Rfo 1408/71» (NOU 2011:7, s. 160).

Om en skal gjøre et politisk prosjekt ut av å finne alternativer til EØS-avtalen så er det naturlig å se mot fullt EU-medlemskap for vårt land. Noe annet enn å arbeide for full tilstedeværelse på vår viktigste politiske møteplass er økonomisk-, sikkerhetspolitisk-, miljø- og klimamessig uansvarlig.