På mange områder er vi blitt verdensledende med dette som bakteppe. Stoltenberg-regjeringene leverte sykehusreform, rusreform, samhandlingsreform, folkehelsereform, demensreform og IKT-reform for å nevne noen. Det er å sette pasienten i sentrum og se sammenhengen mellom mennesker og system. Vi vil ha kvalitet til pasientene i de offentlige sykehusene.

Arbeiderpartiet har tillit til offentlige sykehus og ansatte, derfor vil vi styrke dem. Det er vårt alternativ. Arbeiderpartiet har en pragmatisk tilnærming til bruk av private sykehus. Det offentlige skal ha styring med private aktører. Arbeiderpartiet er for å bruke private aktører som et virkemiddel for å gjøre ventetiden kortere, øke kompetansen og bedre behandlingskvaliteten.

Høyre og Fremskrittspartiet har sikret flertall for en reform som utelukkende er ideologisk basert. Vi har Privatisering, er reformens hjerte og ideologi. Innspill tas ikke hensyn til. Vi har sett det på flere andre områder. Det er lite tillitvekkende at regjeringen ikke lytter til andre. Helsepersonell, fagorganisasjoner og brukere er redd for personellfragmentering og oppsplitting, at kompetansemiljøer vil forsvinne — er de verdt å lytte til? Innspill om sentralisering av spesialisthelsetjenester mot prinsippet om at mest mulig av spesialisthelsetjenesten skal være nær der man bor - er det verdt å lytte til? At skattebetalernes innskudd til AS Norges felleskasse reduseres fordi overskudd, ofte på grunn av svært ulike pensjons- og lønnsforhold, eksporteres til utlandet - er det verdt å lytte til?

Høyre og Fremskrittspartiets løsning øker byråkratiet. De økonomiske anslagene over administrasjonskostnader, viser en økning på fra rundt 5 til 12 prosent og kommunaldepartementets tall viser at ni nye byråkrater er ansatt hver dag under denne regjeringa. Forrige gang de borgerlige styrte var det og sånn. Andelen byråkrater økte. Er ikke det en bekymring verdt å lytte til?