Ved å bytte ut vanlige matvarer med nøkkelhullsmerkede varer der det er mulig, vil man uten andre endringer i kostholdet oppnå anbefalt nivå av både mettet fett og kostfiber.

Dette er første gang effektene av bruk av nøkkelhullsvarer i kostholdet er målt og Helsedirektoratet lanserer også en ny kampanje for å informere forbrukerne bedre.

Resultatene ble presentert under en pressekonferanse hos Helsedirektoratet torsdag. Nå retter myndighetene på ny oppmerksomheten mot nøkkelhullsmerkingen, som de har brukt mye penger på å innføre.

Aftenposten avslørte i høst at flere matvareprodusenter fjernet nøkkelhullet, eller lot være å merke produktet, på grunn av den voldsomme priskonkurransen på slike varer mellom butikkjedene.

Butikkjeden Kiwi satte for tre år siden ned prisen på nøkkelhullsmerket mat tilsvarende matmomsen på 15 prosent.

Forbrukerne vil ha nøkkelhull

Nå bekrefter undersøkelsen Helsedirektoratet har gjennomført i bransjen at problemet var reelt. Priskrigen dagligvarekjeden Kiwi startet for tre år siden, førte til et voldsomt prispress på produktene.

Flere leverandører i undersøkelsen peker på dette prispresset og dårlig lønnsomhet som en utfordring i vurderingen av hvorvidt nøkkelhullsmerkingen skal tas i bruk.

— Det er uheldig at noen har fjernet nøkkelhullet på grunn av prispress og ulønnsomhet. På denne måten fratar man forbrukerne et nyttig verktøy for å velge sunt, sier avdelingsdirektør Hilde Skyvulstad i Helsedirektoratet.

Hun legger til at det også fører til usikkerhet i markedet og at de svekker merkeordningen overfor forbrukerne.

De kommer til å gå nærmere inn i undersøkelsen med dybdeintervjuer av matleverandrene på et senere tidspunkt.

Da Aftenposten i høst sjekket 20 matvarer som var nøkkelhullsmerket i 2011, var merket fjernet fra åtte av varene.

Mens antallet nøkkelhullsprodukter i 2013 var over 2000, hadde det falt til 1978 i 2015. Det kom etter en femdobling av antall produkter i perioden 2009-2013.

Les også: En nøkkel på avveie

Samtidig øker salget. Fra 2013 til 2014 økte salget med 5 prosent. Helsedirektoratet tolker dette som at forbrukerne ønsker produktene og benytter seg av merkeordningen for å orientere seg i jungelen av matvarer.

Flere lover nye nøkkelhullsvarer

Etter at Aftenposten avslørte problemet i fjor, var Orkla raskt på banen og lovet å merke de produktene de allerede kunne merke med nøkkelhullet. Samtidig skulle de satse på å utvikle nye produkter som kvalifiserer til merkeordningen.

Orkla-eide Stabburet var ett av selskapene som ikke hadde fulgt opp nøkkelhullsmålsetningen til Helsedirektoratet i høst. Blant annet er den store makrell i tomat-boksen nøkkelhullsmerket, mens den lille boksen ikke er det.

- Jeg mener nøkkelhullet er en god veiledning for at kundene kan ta litt sunnere valg - ikke sunne, men sunnere. Derfor er det synd at vi og andre ikke har klart å bruke merket godt nok, sa Peter A. Ruzicka i oktober i fjor.

Orkla bekrfter nå at de vil støtte opp om ordningen og at den er en del av deres helsestrategi.

- Vi jobber med konkrete planer for å øke antall nøkkelhullspodukter i Orkla. Dette er et arbeid som tar noe tid, men målet vårt er i løpet av året å merke flere produkter, sier kommunikasjonsdirektør Håkon Mageli i Orkla.

Denne uken informerte også Nortura, som eier merkevarene Gilde og Prior, at de skal doble antall nøkkelhullsmerkede produkter innen 2016. — Nortura ønsker å spille på lag med norske helsemyndigheter, som etterspør flere matvarer med nøkkelhullsmerket. Vi ser trendene rundt sunnhet og helse når det kommer til mat, sier konsernsjef Arne Kristian Kolberg i Nortura.

Å velge nøkkelhull utgjør stor forskjell

Hele hensikten med nøkkelhullet er å gjøre det lettere for folk flest å velge et sunt kosthold. Nå har Helsedirektoratet fått Universitetet i Oslo til å utføre en beregning som viser hvilken effekt det har å erstatte matvarer uten nøkkelhull med nøkkelhullsmerkede produkter.

— Nøkkelhullet er et verktøy som gjør det lettere å følge kostrådene, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

— Velger du nøkkelhullsmerkede matvarer spiser du mindre mettet fett, sukker og salt, og mer fiber. Dette har vi visst lenge. Men nå har vi fått beregninger som viser hvor stor forskjell dette ene grepet kan gjøre, og resultatene er svært gledelige, sier Guldvog.

Dersom en person med et gjennomsnittskosthold i Norge konsekvent bytter ut vanlige matvarer med Nøkkelhullet kan han eller hun blant annet:

  • redusere inntaket av totalt fett med opptil 13 prosent, mettet fett med nesten 27 prosent og energi med litt over 4 prosent per dag.

  • nærme seg anbefalt energiandel fra mettet fett på høyst 10 prosent av energien.

  • få opptil 19 prosent mer fiber pr. dag, særlig hvis kjøpebrød byttes til nøkkelhullsmerket brød. Dette vil bidra til at inntak av fiber ligger innenfor anbefaling på 25-35 gram pr. dag.

Størst effekt for unge menn

De som hadde størst effekt av å bytte ut vanlige produkter med nøkkelhullsmerkede varer er unge menn.

— Dette er mest fordi de spiser mye brød, særlig industrifremkalt brød, sier professor Lene Frost-Andersen ved Universitetet i Oslo.

Hun trekker frem at det er særlig for fett og kostfiber som reduseres. Menn spiser også mye fet ost og drikker mye melk. Byttes dette ut, har det god effekt.

Professoren har også sett at det er forskjell på utdannelsesnivået til menn. De med lavt utdannelsesnivå har best effekt.

Hun har ikke funnet tilsvarende resultater for kvinner.

Forebygger sykdommer

Helsedirektøren legger vekt på at ikke-smittsomme livsstilssykdommer er vår tids største helseutfordring. I dag dør 80 prosent som følge av kroniske livsstilssykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og kols.

— Mange dør alt for tidlig. Dette er sykdommer som ofte kan forebygges. Risikofaktorene heter nå tobakk, alkohol, sukker, salt, mettet fett og stillesitting. Beskyttende faktorer er frukt og grønt, fisk og fiber og fysisk aktivitet. Vi må se på hvilke små grep i hverdagen som kan gjøre det enklere for folk å minimere risikoen og øke de positive faktorene, sier Guldvog og mener at nøkkelhullsmerkede varer er et steg på veien.

Folk ønsker mer informasjon

Nye tall fra Norstat 2015 viser at 96 prosent av befolkningen kjenner til Nøkkelhullet, og at 83 prosent har kjøpt Nøkkelhullprodukter. Men ikke alle vet at det er myndighetenes merkeordning, skriver Helsedirektoratet i pressemeldingen.

— 57 prosent svarer i undersøkelsen at de tror myndighetene står bak ordningen. Dette tallet er litt lavt. Vi vet fra fokusgrupper at folks tillit til merket øker når de lærer at det er vi som står bak det, sier Guldvog.

For å kjøpe nøkkelhullsmerkede produkter oftere ønsker befolkningen også mer informasjon om hva merkingen betyr og hvorfor en vare er merket.

Halvparten av de spurte vil også ha strengere kriterier for merket.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!