Igjen en skildring av et fremtidssamfunn (her ca. 30 fram i tid) uten håp og kreativitet og hvor vold er den herskende dynamikk for å opprettholde samfunnets mekanismer. I dette isnende samfunnet eksisterer det tidsreiser. Men de er ulovlige og benyttes kun på det illegale markedet og da oftest av forbryterorganisasjoner. Når en organisert forbrytervirksomhet ønsker å radere et individ ut av historien, sender de vedkommende tretti år frem i tid. Der venter en bøddel, en såkalt "looper", for å eliminere dem.
På grunn av en svakhet begått av en annen looper, finner plutselig looperen Joe (Joseph Gordon-Levitt) seg i en dødelig og tilsynelatende uavvendelig situasjon: Mafiaen har sendt hans egen fremtidsversjon tilbake i tid for å likvidere ham (!). Og se så om ikke denne fremtidsversjonen er Den Store Bukken Bruce (Willis). Og som alltid har Bruce fremragende voldelige evner, for å si det rundt og mildt. Det blir en høk over høk-virvel av lakoniske replikker, kjappe skuddvekslinger, effektive slag på tygga, kjappe skuddvekslinger, spektakulære dødsøyeblikk og, ja, jeg har visst nevnt kjappe skuddvekslinger...?.
Filmen er original i sitt sujett, og den har en strøken, meget bevisst stil. Men iblant er det som om filmen skjærer ut av sin egen bane, eller overkjører sin egen handlingsstruktur og låser den både indre og ytre motorikken i et overgir.
Så mitt råd til publikum er å la være å lete etter logiske linjer, oversikt og forståelige følelser, i stedet skal du bare lene deg tilbake og følge den tummelumske strømmen og nyte turen, slik det faktisk går an å fryde seg over en vill tur i et tivolis berg— og dalbane.