Pink Floyd. Oslobandet Airbag hadde aldri vært som de er uten Pink Floyd sine svevende og drømmende ballader. Men de er noe mer her, og de skaper en stemning og en melankolsk tristesse som gjør at låtene likevel lever sitt eget uttrykksmessige liv.
Dette er Airbag sitt fjerde album, og deres beste til nå. Her er seks låter, mange av dem lange, og det hele varer i drøyt 50 minutter. Det fins grunner til å like det hele fra begynnelse til slutt. Aller best er nok åpningslåten, «Killer», men det gir en god lytteopplevelse å høre på resten også. Den sjelfulle og sørgmodige vokalen til Asle Tostrup er med på å skape den resignerte stemningen, som likevel på mange måter er oppløftende. Gitarist Bjørn Riis har en herlig klang i gitarspillet sitt, og de mange flotte overgangene gjør at man ikke slipper bandet ut av lyttestadiet.
Herreavdelingen på NRK-P1 med Finn Bjelke har tatt Airbag til sitt musikalske bryst. Det har også mange innenfor EU-sonen gjort, for «Disconnected» nærmer seg 20.000 solgte uten at så mange nordmenn har brydd seg særlig mye så langt.
Det bør du gjøre om du liker Pink Floyd, Yes, Marillion eller Anathema. Selv om referansene og inspirasjonskildene er tydelige, så er dette det beste albumet fra Airbag så langt. For nå har de så gode låter i et så lekkert lydbilde at de nesten bare ligner på seg selv.