Europa har i helgen fått en ny nasjonalstat — Kosovo. Landets to millioner albanere, eller 90 prosent av befolkningen, feiret med begeistring regjeringens kunngjøring om full løsrivelse fra Serbia, mens 100.000 serbere føler seg utrygge.EU aksepterer Kosovos nye status, overlater til det enkelte medlemsland å gi sin anerkjennelse, overtar FNs administrasjon som ble opprettet da krigen sluttet i 1999 og markerer det europeiske fellesansvar ved å sende politi- og administrativt personell på 2000 mann for å hjelpe den nye nasjonalstaten. I motsetning til andre deler av det gamle Jugoslavia, som fikk nasjonal selvstendighet i 1990-årene, var og er Kosovo folkerettslig sett en serbisk provins. Serbia hevder derfor at Kosovos uavhengighet er i strid med folkerettens prinsipp om nasjonalstatens territorielle integritet. Russland hevder det samme og vil legge ned veto i Sikkerhetsrådet mot alle forsøk på å godta Kosovo som medlem av FN. I Kosovo-striden er dermed folkerett avløst av politikk.Serbia truer med å bryte forbindelsene med alle land som anerkjenner Kosovos uavhengighet, men verken Serbia eller Russland vil bruke maktmidler i konflikten mot regimet i den nye nasjonalstaten. Russlands voksende rolle som energileverandør i Europa veier tyngre og tyngre på Balkan. I januar lot Vladimir Putin Gazzprom overta alle olje-og gassforsyninger til Serbia, som igjen har full kontroll med energileveransene til Kosovo, og har dermed skaffet seg et betydelig pressmiddel på Balkan.Siden NATO knekket Milosevic-regimet i 1999 har FN administrert Kosovo, støttet av 16.000 soldater, de fleste fra NATO-land, i den såkalte KFOR-styrken. En stabiliserings-og assosieringsavtale mellom Serbia og EU som det skal forhandles om, vil åpne veien for serbisk EU-medlemskap. Men Serbias nasjonalistiske og Moskva-støttede statsminister Vojislav Kostunica sier at EU må velge mellom Serbia og Kosovo, noe EU avviser. Men de fleste serbere vil inn i EU uansett Kosovo.Hva kan skje på Balkan i kjølvannet av Kosovos løsrivelse i det etniske, politiske, kulturelle og økonomiske konglomerat som i dag eksisterer innenfor dagens nasjonalstater på Balkan? Putin sa nylig at Kosovos uavhengighet vil «utløse en kaskade av separatistbevegelser i Europa». Han tenkte åpenbart også på Russlands egne problemer med de vanskelige forbindelser med kaukasiske grensestater. I debatten om konsekvensene av Kosovo-løsningen sier serberne i Bosnia og Herzegovina at løsningen er presedens for at de kan bryte ut av en stat som Vesten opprettet i 1995 og som aldri har fungert. Kosovos uavhengighet bringer også forstyrrelser inn over andre stater, særlig gjelder det Makedonia og Montenegro med albansk mindretall, som ble uavhengige for et par år siden. Den blodige Balkan-krigen i 1990-årene ble ført i Stor-Serbias og Stor-Kroatias navn, og det albanske Kosovos uavhengighet kaller fram det gamle spøkelse om et Stor-Albania. Er tiden inne for igjen å se nærmere på territorialgrensene og definere nye og rimelige løsninger mer i samsvar med den etniske geografi? Det het seg i debatten at problemene i Makedonia i 2001 helst burde løses med kirurgiske inngrep fremfor homeopati, at man ganske enkelt delte den tidligere jugoslaviske republikk inn i albanske og makedonske regioner. Det enkle argument var og er at når folk ikke vil leve sammen, bør de skilles ad ved opprettelsen av rene etniske stater.Det ville bety at så å si samtlige nasjonalstatsgrenser på Balkan måtte revideres, noe som igjen vil bety forflytning av store folkegrupper for å jenke grensene til den etniske fordeling i området. Erfaringene på Balkan viser at de enkelte folkegruppers krav neppe kan innfris i statsdannelser uten at det skaper konflikter og konfrontasjoner.I Kosovo forelå to muligheter: enten den ene folkegruppens fullstendige seier over den andre gruppen med påfølgende jakt på hevn, eller en ny form for politisk sameksistens og felles suverenitet. I det uavhengige Kosovo har regjeringen garantert det serbiske mindretalls beskyttelse og rettigheter. Det er en garanti som EUs overordnede politiske mål om det europeiske mangfold forutsetter. EU-modellen har vist seg å generere nye politiske muligheter som kan bygge bro over territorielle konflikter.Svekker Kosovos uavhengighet Russlands rolle på Balkan? Av det gamle Jugoslavia er Slovenia medlem av EU og har formannskapet i første halvår i år. Alle andre tidligere republikker vil inn i EU. Det betyr at hele det vestlige Balkan og Romania og Bulgaria i den østlige del, hele det tradisjonelle russiske innflytelsesområde mot Europa, politisk er gått eller vil gå tapt.Men Russland og president Putin kompenserer dette med energiforsyningen som mektig politisk svøpe.Av Henry HenriksenTidligere utenriksredaktør i NTB