LILLESAND: — Det blir som en nettauksjon, bare at utropsprisen er 50 millioner kroner, sier seniorrådgiver Randi Heirung i Post- og teletilsynet (PT).
Det er PT som administrerer det som blir tidenes største frekvensauksjon i Norge, og onsdag var store aktører som Telenor, Tele2 og TeliaSonera i Lillesand. Utropsprisen skremmer nok ingen av dem, for frekvensene de og andre aktører snart skal slåss om, betraktes som indrefileten for mobilt bredbånd. Trolig forbereder de fleste bud i hundremillionersklassen for sin del av frekvensbåndet.
— Interessen er meget stor, og mange har ventet lenge på denne auksjonen, sier Heirung.
— Kan det bli snakk om milliardbud?
— Ja, det kan det fort bli.
Har lyst, men ikke lov
Heirung forteller at auksjonen skal avholdes over fire dager i begynnelsen av desember, og at alt foregår elektronisk.— Det er hemmelig budgivning, og selskapene får by bare én gang. Det er utarbeidet egen programvare for auksjonen, og alt er kryptert. Budene sendes til PT, sier Heirung.
Under onsdagens Frekvensforum i PT – en årlig happening for bransjen – fortalte hun at auksjonen er så hemmelig at ingen av aktørene får lov til å si noe som helst om den. De kan ikke en gang si at de vil legge inn bud.
— Nei, det kan jeg ikke. Jeg har lyst, men får ikke lov, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.
— Hvorfor ikke?
— Ifølge reglene kan vi bli utelukket fra auksjonen hvis vi snakker om den, svarer Amundsen.
Ettertraktet
Og hvis det er noe han absolutt ikke vil, så er det å forårsake at selskapet hans ikke får være med i auksjonen, som omfatter det ettertraktede 800-båndet, som har stått ledig siden det analoge bakkenettet ble slått av i 2009. Dette båndet er spesielt egnet til bredbåndsdekning utenfor byene.— Vi har ventet på denne auksjonen i fire år, og er glade for at den endelig kommer, sier Amundsen, og får samtykke av kollegene Tommy Johansen i TeliaSonera og Geir Løvnes i Tele2. De bekrefter at bransjen har snakket mye om 800-båndet de siste årene.
— Det har opptatt oss mye, ja, sier Løvnes.
Myndighetene har delt 800-båndet opp i fem blokker, hvorav fire krever at operatøren kan tilby 40 prosent dekningsgrad. For den største blokka kreves imidlertid hele 98 prosent dekning innen fem år.
— Denne kommer til å bli billigere på grunn av kravene som settes fra myndighetene, sier Randi Heirung i PT.
Kundene vinner
Alle aktører var skjønt enige om at kundene blir vinnerne når de ledige frekvensene endelig tas i bruk fra nyttår.
— Det blir bedre dekning, bedre kvalitet på tjenestene og flere muligheter, sier myndighetskontakt Randi Punsvik i TeliaSonera.
Hun er ikke imponert over at det har tatt fire år å få til auksjonen.
— Vi har mast og mast om dette. Det handler om politiske prosesser og penger, men nå er vi bare glade for at det endelig er tatt en beslutning, sier Punsvik.
Mer mobil, mindre tv
En gang i tiden var frekvensene fra 470 til 862 MHz (megahertz) satt av til kringkasting. Men andre bruksområder trenger mer plass, og har nå spist seg ned til 790 MHz. Allerede i 2015 kan 700-båndet falle i andre hender, og radio og tv blir avspist med enda mindre andeler.
— Vil mobilselskapene ta over 700 MHz-båndet også? Det kan skje allerede i 2015. Vi vet at det allerede nå er overbelastning i 800 MHz-frekvensen i andre land, og konsekvensen kan bli enda mindre plass til kringkasting, sier Ericsson-direktør Lasse Wieweg.
Han sier at trenden går mot "noe nytt" hvor alt er koblet sammen; tele, media, data, mobil.
— Vi trenger fortsatt kringkasting, og vi må et eller annet tidspunkt finne en integrert løsning. Dette må regjeringene finne ut av og bli enige om, sier Wieweg.
Sjef for sikkerhet, beredskap og distribusjon i NRK, Øyvind Vasaasen, ser hvilken vei det går.
— Vi er på vei inn i en helt ny tv-hverdag, men det vil også være plass til tradisjonell kringkasting. Det er vårt innhold som etterspørres i mobilbransjen. Og fortsatt er det slik at 732.000 nordmenn ser Dagsrevyen klokka 19.00 hver kveld, sier Vasaasen.
Selges igjen om 20 år
Når staten selger frekvensbånd til mobilselskapene, er det for 20 år av gangen. Men i motsetning til andre naturressurser går de aldri tom for frekvenser.
— Det fantastiske er at de kan selges igjen som ferskvare om 20 år. Frekvensbåndene deles inn i blokker, akkurat som olje- og gassfelt i Nordsjøen. Men de tar ikke slutt, sier avdelingsdirektør Frekvens, Geir Jan Sundal i Post- og teletilsynet.
Han sier at det er vanskelig å forutse hvilke bruksområder de ulike frekvensene vil få i fremtiden.
— For 20 år siden hadde ingen tenkt på 4G, så hva som skjer om 20 år fra nå, vet vi ikke. Da er det trolig helt andre bruksområder, sier Sundal.