Hvorfor leser vi egentlig blogger? Er det så gøy å lese om andres liv? Spesielt de såkalte rosabloggerne er blitt en epidemi i dagens samfunn. Unge jenter blir lokket inn på gratis bloggplattformer for så å bruke all sin tid på å skrive om hva de gjør. Det kan for eksempel være å mene noe om hvordan det er å spise rå fisk med avocado eller feste fattige inderes hår i hårfestet… Er verden seriøst blitt så deprimerende å leve i at vi trenger å leve i andres rosa såpebobler?

Rosabloggene starter som helt vanlige bloggere – uskyldige jenter som skriver lange innlegg om dagen på skolen, en spørsmålsrunde med to kommentarer og et innlegg om vennene sine. Etter hvert begynner de kanskje med sminkevideoer, og før de vet ordet av det, har de laget en hel dokumentar om leppestiftens historie, fra den klassiske rosefargen, til den mer avanserte lip plumperen som gir deg svulmende lepper og mot til å leve livet.

Tora Augland Stølen Foto: Privat

Vanlige rosabloggere har også minst to videoer av rommet sitt. Her blir vi tatt med inn i det aller helligste. Store hvite vegger med setninger som: All you need is love eller They lived happily ever after glitrer mot oss i et forsøk på å vise oss at himmel finnes på jord – i klørne til de herskende jentene med falske negler. Snart må vi vel alle gå til innkjøp av rosa pynteputer som kanskje kan gjøre menneskehetens fall en smule mykere.

En annen viktig detalj som har vært med hos rosabloggerne helt siden starten, er det kjente innlegget med Dagens outfit . Minst tre dager i uken tar disse bloggerne hundrevis av bilder av seg selv, for så å misbruke photoshop og publisere det ferdige resultatet – et langt innlegg med ti selvdiggende bilder av seg selv i de samme klærne. Under har bloggeren skrevet hvilken størrelse hun bruker (men bare hvis det er XXS, da). Og for å prise denne perfekte skapningen, kommenterer opptil 400 jenter disse flotte glansbildene. Fineste, nydeligste og vakreste er ord som hyppig brukes for å gjøre et godt inntrykk på vår plettfrie porselensdokke.

På søndag er det innlegget Jeg tester et produkt , et innlegg vi alle vet hva egentlig er, men ikke tør å innrømme. Det er gjeldsoppgjør, og bloggprinsessa vil ha pengene sine. Det begynner med at hun tester et produkt, gjerne en dyr øyenskygge fra en ukjent nettside. Når hun har lagt ut noen bilder der hun viser hvor nydelig den er, anbefaler hun den på det sterkeste og legger ut en link sånn at alle kan få kjøpt dette magiske underverket. Dessverre tilhører vi en aldersgruppe som ikke har nok livserfaring til å vite bedre, og vi går rett i fella. Produktet blir utsolgt, og mafiafruen får andelen sin for å spre denne giftige reklamen, en vanlig lønningsdag for landets kjære bloggere...

Og mellom alle disse innleggene får vi også servert et Klageinnlegg , gjerne månedlig. Her forteller bloggeren om alle de negative kommentarene hun får: at folk ikke gidder å gå bort til henne for å ta bilde når de ser henne og at det er så mye stress alltid å skulle sminke seg og ta bilder. Dette avsluttes med at hun gjerne tar med et bilde der hun ser ned i bakken eller ut av vinduet, med nykrøllet hår selvsagt… Ja, det er hardt å være blogger.

Og til slutt, for å spre denne verdensomspennende galskapen videre, har rosa-bloggerne innlegg av typen Disse bloggene leser jeg . Der linker de videre til andre rosabloggere som igjen linker videre osv. Og med dette ikke så altfor kompliserte systemet sprer de rosaviruset kjappere enn klamydia.