Kirsti Håland Lindebø håper at hun gjennom Sprek-prosjektet skal finne glede i utendørsaktivitet sammen med ungene. Foto: Torstein Øen
Kirsti og Bjarne Lindebø sammen med deres sønn, 11 uker gamle Tidemann. Foto: Torstein Øen

— Jeg har jo et håp om å begrense meg. Men, hallo, jeg skal alltid spise sjokolade. Jeg liker jo å kose meg også, og det kan jeg ikke gjøre med en gulerot. Hva hadde livet vært uten Freia Melkesjokolade?

Kirsti Håland Lindebø er Sprek-kandidat nummer fire. 32-åringen var ung og sprek — ja, treningen gikk nærmest som en lek helt til hun var ferdig med gymnaset - men siden den gang har hun kommet helt ut av treningsrytmen og lagt på seg en god del flere kilo enn hun er komfortabel med. Men det er langt fra bare suget etter chips og søtsaker som har skylda.

— Etter det første svangerskapet var jeg ordentlig dårlig i kroppen. Jeg hadde vært gjennom keisersnitt, og slet veldig mye med ryggen i et halvt år. I tillegg la jeg på meg 23 kilo som jeg ikke ammet av meg. Og da Georg var nesten ett år, fant vi ut at jeg var gravid igjen, noe vi ikke hadde regnet med ettersom det tok mange år før jeg ble gravid første gang. Dermed ble det et nytt svangerskap før kroppen var tilbake til normalen, forklarer Kirsti.

Nytt keisersnitt

Og da Tidemann kom til verden for 11 uker siden, ble det nytt keisersnitt.

— Jeg skulle gjerne hatt litt mer styrke i kroppen. Jeg kan fortsatt ikke bære ham så lenge jeg vil, oppgir Søm-jenta som en forklaring på noen av hennes utfordringer.- Men du er fortsatt glad i å kose deg, skyter ektemannen Bjarne inn.

Han er på sett og vis rake motsetningen til kona. Han liker verken chips eller sjokolade. Og han elsker å trene, både løping og langrenn, selv om det har blitt mindre trening og flere kilo etter at de to små guttene kom til verden.

— Men mens jeg trenger fem måneder med trening for å gå ned kanskje halvannen kilo, trenger Bjarne bare ti løpeturer for å slanke seg fem kilo, sukker Kirsti oppgitt.

Gjemmer søtsakene

Det hender hun går til det skritt og ber mannen om å gjemme chipsen og sjokoladen hennes.

— Men jeg har ikke så mye å stille opp med når hun ringer og forlanger at jeg skal avsløre hjemmestedet. En godtesugen Kirsti tuller du ikke med, smiler Bjarne.

— Men det er ikke alltid slik at det må være sjokolade. Jeg tar det første jeg finner, og det kan også være brød, frukt eller litt chips også, sier Kirsti.Da Fædrelandsvennen avtalte å møte henne torsdag, ba vi henne passe på at det var melkesjokolade i skapet. Det har siden avslørt noe av utfordringen hennes.

— Du befalte meg å kjøpe melkesjokolade, men nå er det bare halve igjen. Resten forsvant i går kveld samt tre ruter i natt. Men det er ikke slik at jeg spiser sjokolade hver dag, altså.

- Vet ikke hva jeg går til

Hun var ingen flittig skigåer i oppveksten, og etter hun flyttet til Oslo - og ikke lenger kunne skylde på manglende vinter - fortsatte skiene å støve like mye ned.

— Generelt er jeg nok litt for lat til at jeg gidder alt styret med det. Jeg liker meg best når sola skinner, og vi kan kjøre direkte fra hytta til skiløypa, og den går rett fram. Jeg vet ikke hvorfor, men alltid når vi går på ski, detter jeg bakover i flokken og ender opp helt sist.

Kirsti og Bjarne Lindebø sammen med deres sønn, 11 uker gamle Tidemann. Foto: Torstein Øen

Dette har likevel ikke fratatt henne motet foran den 4,2 mil lange HovdenTour, som hun skal gjennomføre 21. mars.— Det tror jeg at jeg skal klare, selv om jeg neppe kommer så høyt på resultatlisten. Men jeg har strengt tatt aldri gått så langt på ski før, så jeg vet ikke helt hva jeg går til.

— Hvilke forventninger har du til Sprek-prosjektet?

— Jeg tenker at når jeg nå må trene tre i uka gjennom 11 uker, så vil jeg komme over en bøyg. Jeg håper at jeg skal få mer overskudd, og bli glad i å være ute med ungene. Og langt der inne så vet jeg at jeg veldig glad i å trene.

— Ønsker du å redusere søtsuget?

— Du vet, når man trener mer så forbrenner du også mer, parerer Kirsti Håland Lindebø og gliser bredt.

Derfor valgte vi Kirsti

Kirsti Håland Lindebø håper at hun gjennom Sprek-prosjektet skal finne glede i utendørsaktivitet sammen med ungene. Foto: Torstein Øen

Vi tror mange vil kjenne seg igjen i Kirstis utfordringer. Mødre vil kjenne seg igjen i utfordringer med trening etter svangerskapet mens mange av oss kjenner på suget etter chips og sjokolade når sulten gnager. Vi håper at Sprek-prosjektet skal gi Kirsti noen nøkler slik at hun kan komme tilbake til treningsrytmen hun var i gjennom tenårene. Hun beskriver det som at "langt der inne er jeg veldig glad i å trene". Det håper vi at hun får lokket fram. Vi skal ikke frata henne gleden over å kose seg, men kanskje hun kan få motivasjon til å redusere det noe? Kirsti er dessuten veldig flink til å skrive, og bød på seg selv i søknaden. Vi gleder oss til å lese bloggene hennes gjennom prosjektet.

Trener Ausland om Kirsti

— Jeg har innerst inne tro på at hun er glad i å trene, og det er et godt utgangspunkt. Dette er ikke et slankeprosjekt, så vi skal ikke ta fra henne gledene i livet, men derimot satser vi på å øke forbrenningen hennes. Det handler om å danne en plattform som gjør at hun innser at det både er gøy og godt å inkludere jevnlig fysisk aktivitet i hverdagen. Litt av utfordringen er at hun er nybakt mor, og vi derfor må være forsiktige så hun ikke går på en smell i starten. Det har vi ikke tid til i forhold til HovdenTour. Det kan også være en utfordring at hun har gått så lite på ski. Men kommer hun mye på ski i vinter, skal det gå fint. Kommer hun lite, blir det tyngre for henne, sier trener Jarle Ausland.