Samlet bemanning har gått ned fra 9856 til 7343 fra desember 2014 til 1. januar 2016: 2513 færre mennesker, tilsvarende 26 prosent. Det er konklusjonen etter Fædrelandsvennens ringerunde til de 72 Node-bedriftene i desember. Tallene har de oppgitt selv.
Realiteten er verre. Anslagsvis 1200 ansatte har mottatt oppsigelser, men forlater sine arbeidsgivere senere enn Fædrelandsvennens stikkdato 1. januar 2016. (900 av dem er ansatt i NOV, og ikke alle arbeider på Sørlandet.)
Slår vi disse tallene sammen betyr det at 3700 Node-jobber vil være borte i løpet av halvannet år, gitt at de fleste som har mottatt oppsigelser må gå i løpet av vinteren/våren.
Sagt på en annen måte har 37 prosent av de ansatte enten mistet jobben eller er på vei ut.
Sju bedrifter som enten har gått konkurs eller har meldt seg ut av Node i løpet av 2015, stod oppført med til sammen 273 medarbeidere i oversiktslisten for ett år siden. Nå er de vekke fra 2014-kolonnen.
Bedrifter som har kommet inn som Node-medlemmer i 2015, er likeledes utelatt fra 2014-kolonnen. Hadde de vært inkludert, ville kontrasten ha vært enda større.
Av de 7343 som årets liste ender opp med, er i tillegg et solid, tresifret antall permittert.
Tungpustet NOV-lokomotiv— Vi kan ikke styre etter bakspeilet, uttalte administrerende direktør Tor Henning Ramfjord i National Oilwell Varco Norway (NOV) tidligere i år, ved én av anledningene som dreide seg om bemanningskutt. Det har vært en serie av dem.
I ett og samme kalenderår har selve lokomotivet i Node-klyngen fullført tidenes oppbemanningsboom. Tidlig i 2015 nådde selskapet 5000 ansatte og innleide medarbeidere i Norge. Så ble tallet redusert med 900 ansatte og 700 innleide, pluss at ytterligere 900 ansatte-oppsigelser ble varslet. I Kristiansand og Søgne er bemanningen på vei ned fra 3200 via 2000 til et foreløpig ukjent tall.
Norske NOV er kort sagt i ferd med å halvere bemanningen.
Forklaringen, som både tillitsvalgte og andre ansatte synes å vise forståelse for, er tilnærmet total tørke på nye ordre. Ordrebeholdningen, som har vært oppe i 100 milliarder kroner, raser nedover.
Begredelig for MHWirthMHWirths bemanning på Sørlandet har sunket med 30 prosent til 1110 personer i løpet av året. Ytterligere 200 er på vei ut. Selskapet har ikke tegnet kontrakt på en ny borepakke på rundt to år. Og mens NOV har klart å opprettholde god inntjening gjennom 2015, sliter MHWirth med elendige resultater og så mye kapital bundet opp i halvferdige prosjekter, at det plager morselskapet Akastor.
Dagen etter at det børsnoterte seismikkselskapet Dolphin slo seg selv konkurs 14. desember, brakte DN en liste over de finansielt mest utsatte selskapene på Oslo Børs, med ABG Sundal Collier-analytiker John Olaisen som kilde. Helt øverst på listen tronet Røkke-dominerte Akastor, MHWirths morselskap.
Cameron Sense og Houston
Tredjemann og lillebror i Kristiansands verdensledende miljø av boreteknologileverandører er Cameron Sense på Andøya. Der er administrerende direktør Tom Fidjeland underlagt Houstons militante informasjonsregime og nøyer seg med å konstatere at «Markedet ikke er godt. Tidene simpelthen er vanskelige, og samtlige i bransjen merker det.«
Så taler tallene for seg. Bemanningen har sunket fra 600 til 340 i løpet av ett år.
MacGregor på to øyer
Sist ut blant «de fire store» er MacGregor Norway, som nå også har innfusjonert MacGregor Pusnes og har fått delt hovedkontor mellom Andøya og Tromøya. Fersk toppsjef Høye Gerhard Høyesen sier dette:
— Markedet er særdeles krevende, derfor er det viktig å bli mer effektive, øke produktspekteret og styrke fleksibiliteten. At to Node-miljøer Arendal og Kristiansand integreres tettere, er en god bieffekt.
I den store bemanningstabellen er MacGregor ført opp med 330 ansatte i Kristiansand og Arendal. Inkluderes også de i Bergen, Averøy og i Porsgrunn som jobber innenfor flere markedsområder og i forskjellige divisjoner, blir det 600 i Norge.
(Saken fortsetter under grafikken):
Usikkerhet, korte horisonter og kanselleringerSom det fremgår av komprimerte stemningsrapporter fra store og små Node-bedrifter gjengitt i en egen tekst, bare fortsetter elendigheten. For å låne et uttrykk fra populærkulturen: It ain't over till the fat lady sings.
Usikkerhet, korte tidshorisonter og prosjekter som skyves ut i tid eller kanselleres snakker mange om. Å tilpasse kostnadene til inntektene i slike tider er krevende.
Lyspunkter
Så finnes heldigvis lyspunktene også.
De som enten har hatt flere bein å stå på i utgangspunktet, eller har klart å skaffe seg det underveis, synes å klare seg etter forholdene bra. Se egen reportasje fra Boss Industri og Mek Verksted om nettopp det.
Klassisk teori tilsier at i tider som disse skal nye, bedre og mer kostnadseffektive produkter og løsninger dukke opp. Lille Castor Drilling Solution, med sine friske tanker om offshore boring, er nettopp et slikt tilfelle. Også Castor omtaler vi i en egen reportasje.
Og med Paris-avtalen i friskt minne kan man merke seg at satsingen fra Viking Think Tank/Viking Development Group på grønn energi — Craft Engine - synes å ha opparbeidet styringsfart.
Så viser vi til hva Sevan-sjef og bransjeveteran Carl Lieungh sier om oljeprisen: «Ingen, heller ikke jeg, klarer å fortelle hvordan den vil utvikle seg.»
Stemningsrapport fra oljenedturen
Sluttet frivillig hos NOV, ville heller utvikle robot til syke barn
- Billigere og sikrere boreløsning
Skeie om oljenedturen: - Mye usikkerhet
220 til må gå fra MHWirth
Ytterligere 900 må gå fra NOV