Det er alltid noe nytt som frister og lokker, og som forfører meg med lovnader om originalitet, spenning og fantastiske skuespillere. Og jeg er svak. Jeg lar meg friste, men like fort som jeg blir fristet til å smake på noe nytt, går jeg lei og lar øynene vandre videre. Jeg har ikke alltid vært sånn . Før vi fikk flere hundre kanaler og ørten strømmetjenester, var jeg relativt trofast. Jeg ventet i spenning på neste ukes episode, og fulgte med sesong, etter sesong. Nå hopper jeg gjerne av eventyret etter første sesongen, eller kanskje midt i.
Jeg startet for eksempel på den mye omtalte og kritikerroste «Orange is the New Black» på Netflix med stor iver , og i starten var jeg ganske imponert. Men så etter en stund virket de oransje kjeledressene, intrigene og lesbesexen ganske trøttende, så jeg hoppet av i svingen midt i andre sesong, og har ikke besøkt verken Piper, Alex eller Crazy Eyes siden.
Jeg skulle virkelig ønske vi fikk en strømmetjeneste med alt av filmer og serier, men jeg vet det er ønsketenkning
Jeg er forresten ikke superimponert over Netflix . Jeg skulle virkelig ønske vi fikk en strømmetjeneste med alt av filmer og serier, men jeg vet det er ønsketenkning med alle de forskjellige visningsrettighetene og så videre. Likevel tror jeg kjærlighetsforholdet mitt til Netflix også blir et kort et. Jeg merker allerede at jeg har begynt å vifte med øyevippene mot den høye, mørke og litt mystiske konkurrenten HBO Nordic med serier som «Masters of Sex», «The Knick», «Twin Peaks» «Vikings», «Girls» «Game of Thrones» og «Vinyl».
Jeg følger også med på hva som går på de vanlige kanalene på tv . På NRK3 startet for eksempel «Mr. Robot» for ikke så lenge siden, og jeg tenkte, endelig en serie som kan holde på oppmerksomheten min lenger enn to minutter. Serien er absolutt original, den er mørk og fengslende og overraskelser venter rundt hver sving. Men dessverre må jeg si at i skrivende stund har jeg nå seks usette episoder på Get-boksen, og det frister ikke å trykke på play lenger. Jeg tror jeg snart jeg må innrømme at forholdet er over.
Jeg har vært på en del dater i det siste , med serier som «Hemlock Grove», «The Ranch», «Shades of Blue» og «Blindspot», hvor de to sistnevnte har mest potensiale. «Shades of Blue» har et utrolig interessant persongalleri, og er noe helt annet enn en ny politiserie, og «Blindspot» har et plot som pirrer nysgjerrigheten. Men noen altoppslukende kjærlighet er det langt ifra, og jeg merker at jeg allerede er på jakt etter nye eventyr.