Mandag starter forhandlingene om statsbudsjettet for neste år i Stortinget. To sentrale spørsmål er hvor mye oljepenger Staten skal bruke og hvor store skattelettelsene bør være. På begge områder bør sentrumspartiene sørge for at Regjeringen ikke får det som den vil.
Budsjettet bør etter vår mening gjøres opp med lavere bruk av oljepenger enn Regjeringen legger opp til og med mindre skattekutt enn foreslått.
Dersom de borgerlige partiene holder fast ved at de vil kutte skattene, bør de prioritere redusert personskatt fremfor lettelser i formuesskatten.
Rekordmye oljepenger
Regjeringen legger neste år opp til å sette rekord i bruk av oljepenger over statsbudsjettet. Som andel av økonomien på fastlandet hopper den foreslåtte bruken av oljepenger til 6,4 prosent neste år – opp fra 5,8 prosent i år og 5,1 prosent i fjor.
Det er i sum et betydelig hopp, dessverre. Det gjør Staten enda mer avhengig av oljepenger. Det hindrer omstilling til en mer konkurransekraftig og mindre oljeavhengig økonomi. Det bruker opp penger vi vil trenge til pensjoner og omsorg når de eldre blir langt flere enn nå. Heller ikke tilstanden i norsk økonomi tilsier at det er maktpåliggende å bruke så mye av oljefondet neste år.
Det er hverken rom for, behov for eller tidspunktet for å prioritere skattelettelser nå.
Vi innser at det blir svært krevende for stortingsflertallet å stramme inn oljepengebruken i en situasjon hvor sentrumspartiene også skal sette sitt preg på budsjettets utgiftsside. Men det beste for norsk, og Statens, økonomi vil være om sentrumspartiene klarer den bragden det ville være å forhandle frem et budsjett hvor antall oljemilliarder som brukes i budsjettet er en god del lavere enn i Regjeringens forslag for 2015. ## Prioriter personskatt
Det vil lette jobben med å redusere bruken av oljepenger dersom de borgerlige partiene gjorde skattelettelsene på budsjettet mer beskjedne. Som vi har argumentert for tidligere mener vi det hverken er rom for, behov for eller tidspunktet for å prioritere skattelettelser nå. Det største kuttet, hvor Regjeringen vil redusere formuesskatten med en tredjedel, synes ikke godt nok begrunnet. Vi tviler – som Finansdepartementet selv gjør i sin omtale i nasjonalbudsjettet – på at kutt i formuesskatten vil bety så mye for vekst og sysselsetting at det er verdt kostnaden.
Tidspunktet for å endre skattene mye, er dårlig
Dessuten mener vi tidspunktet for å endre skattene mye, er dårlig. Om knappe fem uker kommer det såkalte Scheel-utvalget med sin innstilling. Utvalget vil peke på hvordan det norske skattesystemet bør tilpasses en internasjonal utvikling hvor skatten for bedrifter er satt betydelig ned i våre naboland. Det er all grunn til å forvente at Norge blir tvunget til å redusere bedriftsskatten i årene fremover. I så fall er det feil nå å bruke opp handlingsrommet for skattekutt på lettelser i formuesskatten. Det er gode, faglige grunner til å anta at kutt i formuesskatten vil bety mindre for vekst og ressursbruk enn lettelser i bedriftsskatten.
Dersom de borgerlige partiene vender det døve øret til en slik argumentasjon bør de i det minste på neste års budsjett prioritere redusert skatt på arbeid fremfor formue. Da blir jobben de kommende årene med å harmonisere en lavere bedriftskatt med skattesatsene på arbeid, mer overkommelig.
Les også:
