Du var selv en god spydkaster. Hvorfor tok du barna dine med på friidrettsbanen?
— Jeg hadde lenge sagt til de andre i klubben at når jeg fikk mine egne barn så skulle jeg bidra med å gjøre en jobb. Så fikk jeg en som Andreas, som var god fra første kast da han var 11-12 år gammel. Da ble det bare sånn.
Er du glad det ble friidrett?
— Ja, han har opplevd og oppnådd mye. Han er atletisk og kunne sikkert bli god i andre idretter. Han var toppscorer på småguttlaget til Start. Han var god på skateboard og jeg har hørt at han var førstemann her i byen til å ta salto på rollerblades på rampen.
Hvorfor ble Andreas så god?
— Hvis du skal bli olympisk eller verdensmester så må du velge dine foreldre med omhu. Det handler om gener. Og det har Andreas. Han fikk kastarmen fra faren og innstillingen og psyken fra sin mor. Hun er en vinnertype. Dermed hadde han både fysikk og hode på plass.Moren til Andreas, Bente Amundsen, var norsk mester på 100 meter hekk.
Les hva moren sier:
- For Andreas del er dette veldig trist. Han hadde så lyst til å kaste enda lenger
Hva er ditt beste minne fra toppkarrieren til Andreas?
— OL i Athen i 2004. Andreas sa at han måtte gjøre en god konkurranse for å få noen gode kontrakter. Så vant han! Det ga noen gode kontrakter.
Hva er de beste minnene fra barne- og ungdomsidretten?
— Det er mange. Når vi begynte med spyd var det mange spydkastere, så Andreas ble oppdradd til å stille i kø og trene med andre. Han så at han trengte gode folk rundt seg. Men han gjorde som han ville, og fikk lov til det. Etter 30-45 minutter med trening gikk han som regel for å skate eller stå på rollerblades.
Se Andreas Thorkildsen som 15-åring
Når var du stoltest i hans karriere?
— Jeg var stolt da jeg selv trente ham frem til å sette verdensrekord for juniorer. På en veldig god dag kan han innrømme at far har peiling. Så er jeg stolt over det var han som innførte at kasterne klapper for hverandre under konkurransen. Det synes jeg er veldig fint.
Hvordan var det å trene ham?
— Vi er litt for like. Det ble mye krangling. Da han flyttet fra byen var vi ferdig med hverandre som trener og utøver. Da trengte han at noen andre sa det samme på en annen måte. Åsmund Martinsen har siden gjort en fantastisk jobb som trener.
Les også:
Sponsorsjef om Thorkildsens stjernestatus: - Noe av det mest spektakulære jeg har vært borti
Takk for alle høydepunktene, Andreas
Del ditt beste Thorkildsen-minne
Du er fysioterapeut. Har du behandlet ham i denne skadeperioden?
— Nei, jeg har holdt meg helt vekk. Men andre har stått i kø. Mange behandlere vil ha på CV-en at de har behandlet Andreas Thorkildsen, så han har fått mange merkelige tilbud om behandling. I dag fikk jeg melding fra en øreterapeut som mente han kunne ha hjulpet med kostholdet så ikke hoften ble overbelastet.
Er det ironisk at sønnen til en fysioterapeut må gi seg på grunn av skade?
— Det kan du si! Men nei. Det handler også her om at noen er heldige og andre er uheldige. Jeg tror heller ikke mer forebygging tidligere i karrieren hadde gjort noe med denne skaden.
Synes du det var det riktig av ham å gi seg nå?
— Ja. Jeg er sikker på at det falt noen kilo av skuldrene hans. Det var ikke lenger mulig å kaste 90 meter. Han kunne sikkert bli god nok til å kaste 80, men det er uinteressant når han har kastet over 87 meter i 45 konkurranser.
Jeg tenkte tidlig at dersom ikke denne fysikken holder, så vet jeg ikke hva som skal til.
Når så du at han ville bli ekstremt god?
— Jeg tenkte tidlig at dersom ikke denne fysikken holder, så vet jeg ikke hva som skal til. Men ingen kan se at en utøver når langt før han er 17-18 år. De som tror de kan se det har ikke peiling. Men da han var rundt 17-18 skjønte jeg at han hadde fysikken til å nå langt.
Hvorfor var Andreas ofte best da det gjaldt som mest?
— Det sitter i hodet. Han trykket på en annen knapp når det var viktig konkurranser. Fra OL i Athen til OL i London var han fysisk på topp. Skal du til finalen i et VM eller OL, så må du ha evnen til å komme dit også på en dårlig dag. Det er mange som kastet like langt som Andreas på en onsdag. Men Andreas kastet aldri langt på en onsdag, ikke på noen treninger. Han kastet langt i konkurranser.
Betyr det noe for en far at sønnen lykkes i idrett?
— Det betyr like lite, eller like mye, som at de lykkes på andre arenaer. Om det er jobb eller idrett spiller ingen rolle. Det er fint når de lykkes som mennesker og i livet. Nå skal han velge et nytt yrke etter å ha vært profesjonell idrettsutøver i så mange år. Det blir spennende å se hva han finner ut av. Han har kontakter og mye livserfaring. At han sitter i det internasjonale friidrettforbundets utøverkomité viser at han har en del å fare med.
Tror du han blir trener?
— Det kan godt tenkes at han hjelper noen. Det er han allerede i gang med, blant annet har han hjulpet tikjemper Karsten Warholm. Om han får et talent å jobbe med, så kan det nok hende han blir trener. Jeg vet ikke. Men han kommer ikke til å kaste vekk sin tid på en som kaster 52 meter.
Men dere har ikke alltid vært fornøyd med hvordan han har blitt behandlet i pressen?
— Hva skal man med fiender når man har Fædrelandsvennen? Når avisen presterer å skrive at han ikke tør å møte en som kaster 70 meter i NM... Andreas har ikke uttalt seg til Fædrelandsvennen på mange år, og det vil han ikke nå heller. Det er bare Fædrelandsvennen sin skyld.
Har ikke alle forstått hvor god Andreas har vært?
— Jo, det tror jeg de fleste har. Men det finnes sikker en del som synes skiprestasjoner er bedre, også her på Sørlandet. Men idrettsutøvere bør verken sutre eller skylde på andre.
Hvordan ser du på norsk friidrett nå som Andreas har lagt opp?
— Jeg håper en av Ingebrigtsen-brødrene når langt. Karsten Warholm er veldig lovende. Så det kan komme noen.
Får vi noen nye topper i spyd?
— Vetle Brunvatne er lovende og kan nok kaste 80 meter med god trening. Jeg kan ikke se noen ennå som kommer til å nå nivået til Andreas.
Hva skal til for å heve friidretten på Sørlandet?
— Øve mer! Man må lage god treningskultur og øve mye. Det har de skjønt i sykling og langrenn. Man må trene mye for å nå langt.