Simen Røste spilte bort hele høstferien en gang. Da ferien var over, gikk det opp for ham at han ikke hadde vært utenfor døra.
— Da skjønte jeg at jeg kanskje hadde dratt det litt langt, så det kommer aldri til å skje igjen.Men venndølen spiller fortsatt mye, noen ganger hele natten. Med verdens beste samvittighet.
— Jeg studerer og jobber litt ved siden av. Jeg spiller når jeg har fri, og prøver ikke å la det gå utover studier og jobb, sier 23-åringen.
Vanlig fritidssyssel
I dagens Norge er det å spille dataspill på fritiden helt vanlig. De aller fleste jenter og gutter gjør det i varierende grad, viser en undersøkelse fra Medietilsynet.
Faktisk sier 6 av 10 gutter i alderen 12-17 år at dataspill er en viktig eller svært viktig del av livet deres. 10 prosent mener spillingen er den viktigste hobbyen de har.
— Se det positive i det. Spill kan være sosialt. Og vær klar over at det er mye læring gjennom spilling. Både strategi, historie og språk, sier Kjellaug Tonheim Tønnessen, rådgiver i Barnevakten.no, en organisasjon som gir råd om barn og medier.
Også forskning viser at det kan være positivt med en daglig dose dataspilling. En studie fra University of Oxford har funnet at unge som spiller mindre enn en tredjedel av deres daglige fritid, generelt er mer fornøyd enn dem som ikke får spille. De har sjeldnere problemer med adferd og hyperaktivitet, samt mindre sosiale og emosjonelle vansker. Bruker de derimot mer tid på spillingen, viser studien et nærmest motsatt bilde.
— Det er som med alt annet i livet: balanse og alt med måte, maner Tønnessen.
- Fin avkobling
— For meg handler spillingen om at det er en fin avkobling. Og så er læringen en god bonus. Dessuten kan det være sosialt, sier Røste.
Han og kameratene spiller ofte FIFA sammen.
— Jeg er glad i fotball og hvis Liverpool har spilt en dårlig kamp, er det fint å sette på fotballspillet og sørge for at de vinner, sier han. Og ler.
Han er likevel bevisst på at spill bare er spill.
— Vi hører jo om voldsepisoder hvor gjerningsmennene har spilt destruktive spill i forkant, og dermed får spillingen «skylda». Men disse menneskene har jo helt andre problemer enn spillingen. For meg er bare spilling avkobling, på samme måte som andre følger med på tv-serier.
Men innimellom blir det litt mye, for han sier at timene flyr når han først begynner.— Hvis jeg tenker at jeg burde fått meg litt frisk luft, åpner jeg bare vinduet, fleiper han og innrømmer samtidig at han og kompisene har testet utendørsspilling.
— Vi dro TV-en med oss ut på terrassen en dag med fint vær, men det var så lyst at vi ikke så noe på skjermen, flirer han.
Hvor mye er for mye?
Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor grensen går mellom passelig og for mye dataspilling. For tidsbruk alene skiller ikke storspilleren fra problemspilleren.
Det er individuelle forskjeller på hvor mye spilling som er ok, forklarer Tønnessen. For du kan godt være storspiller uten å være problemspiller. Det betyr at du kan spille mye, men samtidig ha nok tid til å fikse alt det andre du skal i løpet av en dag.
— Det trenger ikke å være noe galt i en periode med mye spilling. Man kan likevel ha kontroll. Men når spillingen tar overhånd, kaller vi det gjerne for problemspilling, sier rådgiveren.
Gestaltterapeut Hélène Fellman sier at endringer i adferd mot det negative, som ikke er relatert til pubertet eller alder, kan være varsellamper eller indikasjon på at noe er i ferd med å skje. Men det betyr ikke at dersom sønnen slutter å spille fotball når han er 15 år, er et eksempel på slik adferd.
— Det er helt vanlig at barna slutter med slike aktiviteter da - det trenger ikke ha noe med dataspill å gjøre, sier hun.Det er først når dataspillingen tar så mye tid og oppmerksomhet at det går ut over skolearbeid, fritidsaktiviteter, sosiale arenaer, felles måltider eller relasjoner til venner og familie, at det blir problematisk.
— Når dette blir skjøvet til side til fordel for dataspilling, har ting begynt å skli ut, bekrefter psykoterapeut Ivor Høy ved Sørlandet sykehus Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling.
Når problemene melder seg
1 av 10 av gutter i alderen 12-17 år sier de har opplevd problemer med spillingen sin, opplyser Medietilsynet. Flere eldre enn yngre gutter oppgir dette.
Høy forteller at vanlige bieffekter problemspillere opplever, er å få vondt i mage og hode.
— De sliter også gjerne med søvnproblemer etter å ha snudd døgnet. Angst og depresjon er vanlig, og det kommer ofte som følge av at de mister grepet med virkeligheten, sier psykoterapeuten.
Depresjon kan også ramme problemspillerne, de får ikke nok ansiktskontakt med andre. For barn og unge trenger hverandre for ikke å bli deprimert.
En annen gjenganger, ifølge Høy, er at den unge går i benektning når han blir konfrontert med tidsbruken på dataspilling. Han snur det gjerne opp ned, og gir uttrykk for at det er de andre som ikke forstår.
Finn naturlige stopp
Problemspilling bør man absolutt ta tak i, råder Høy og sier samtidig at det er viktig å jobbe forebyggende før eventuelle problemer oppstår. Det handler om å lage regler og retningslinjer for dataspilling helt fra starten av.
— For noen kan det være ok å koble av med spill etter skole, men det bør da bare være opp til et naturlig stopptidspunkt, som for eksempel middag. Og så må ettermiddagen fylles med andre aktiviteter, sier han.
Hélène Fellman tenker at regler rundt spillingen er litt det samme som spørsmålet om lørdagsgodt.
— Skal man få spise godteri i midten av uken eller bare på lørdager?
Hun sier at folk har forskjellig oppfatninger, at det derfor er umulig å si hva som er det rette svaret. Det handler om holdninger og hvordan man vil ha det i sin familie.
— Foreldre må gjøre opp status. Synes man det er ok at alle sitter med skjermen ved middagsbordet, for eksempel? Ta et dypdykk i hvordan dere vil ha det, for så å samarbeide med de unge om det. Og så må man hjelpe barna med å regulere dette, avslutter hun.
For noen kan det være ok å koble av med spill etter skole, men det bør da bare være opp til et naturlig stopptidspunkt.