Ble født med kraftige rusabstinenser

BERGEN: Post 5, Barneklinikken på Haukeland. På et rom ligger et spedbarn i armene på sin mor. Gardinene er lukket, for den vesle gutten er fremdeles var for lys.

For en time siden fikk den åtte uker gamle gutten morfin fra ei sprøyte i munnen. Om to timrr får han en ny dose. Hvis ikke kan hjertet i den lille kroppen begynne å slå ukontrollert. Han er nesten fri for abstinenser, men for få uker siden var han spent, stiv i kroppen og skalv ukontrollert. Den vesle gutten ble født rusavhengig.

— Han var utrøstelig. De første ukene var det mange tanker som raste gjennom hodet mitt. Det har vært helt forferdelig å se ham slik, sier guttens mor, ei kvinne tidlig i 30-årene fra Bergen, til Bergens Tidende.

Født med abstinenser

Hun har brukt heroin og amfetamin i 20 år, men for om lag ni måneder siden begynte hun i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og har dermed fått metadon mens hun var gravid.

Derfor har også babyen i magen blitt avhengig av de samme medisinene som sin mor, og et døgn etter at han kom til verden, fikk barnet hennes kraftige abstinenser.

Totalt 54 barn i Norge ble født med abstinenser i 2014, ifølge nye tall fra Folkehelseinstituttet. 34 av dem ble født av mødre i LAR-behandling.

Barneklinikken på Haukeland tar imot mellom seks og ti slike barn i året, forteller seksjonsoverlege Hallvard Reigstad på Barneklinikken.

Omkring ett døgn etter at de blir født, har alle barna kraftige rusabstinenser.

— Det er ikke gøy å se hvordan disse babyene har det, sier Reigstad.

Skriker ukontrollert

For å holde abstinensene i sjakk, får de nyfødte morfin fire til seks ganger i døgnet. Den får de i seg ved å suge på ei sprøyte med morfin i.

— Vi ser jo at de er sterkt avhengige. De suger og suger på sprøyta for å få i seg medisinen, forteller Janicke Magnussen. Hun er på avdelingen som tar i mot de rusavhengige spedbarna.

De første ukene er de veldig urolige og skriker ukontrollert. Uten behandling vil de få høy puls og diaré. For at de ikke skal få lys på seg, dekker vi til sengene med tepper, forteller hun.

I senga bortenfor henne sitter den nybakte mora med sønnen i armene sine. Hun omtalar de første ukene i sønnens liv som et mareritt, men er samtidig klar på at det ikke fantes et annet alternativ.

— Jeg vil at vi som er i LAR skal ha de samme rettighetene som andre gravide kvinner. For meg var det aldri et alternativ ikke å beholde barnet.

Frykter konsekvenseneReigstad frykter at konsekvensene for barna som er født med abstinenser er større enn man kjenner til dag. Han mener helsemyndighetene er for dårlige til å samle informasjon om disse barna.

— Vi har ikke oversikt over de som er født i LAR. Vi vet ikke hvor mange av mødrene som får beholde barna sine, vi vet ikkje hvor mange som får skader som først viser seg senere. Vi vet heller ikke om disse barna vil ha en hjerne som er mer utsatt for rus. Vi vet rett og slett for lite, sier Reigstad.

— Er du imot LAR-behandling under graviditet?

— Ikke nødvendigvis, men vi har ikke et godt nok grunnlag for å si om dette er en trygg behandling for barnet.

Han presiserer at det er snakk om hundrevis av barn siden tidlig på 2000-tallet. Dei første er np i tenårene.

— Der er et paradoks. Mødrene er i behandling for å slippe heroinabstinenser, men jevnlig bruk av legemidler gjør jo at barnet blir rusavhengig i stedet.

Trenger gratis prevensjon

Det er Avdeling for rusmedisin som har det overordnede behandlingsansvaret for pasientar i LAR i Bergen. Seksjonsleder Christian Ohldieck sier de er sikre på at det er bedre for både mor og barn å være gravid i under behandlingen, enn å vere gravid heroinavhengig utenfor ordningen.

Ifølge han blir de fleste kvinner i LAR uplanlagt gravide.

— Dette er en utfordring vi må se nærmere på. Vi mener at gratis og lett tilgjengelig prevensjon er helt nødvendig.

I dag må nemlig kvinnene søke om få prevensjon dekket gjennom sosialtenjenesten.

— Hele livssituasjonen deres kan bli ekstra krevende dersom de blir gravide. Derfor er det viktig å la disse kvinnene få bedre tilgang til egne prevensjonsmidler enn det er i dag.

Også han mener helsemyndighetene burde bli flinkere på å samle informasjon om disse barna.

— Generelt støtter jeg tanken om et register for forsking på feltet rusavhengige. For ruspasienter generelt, men også for mødre og barn, sier Ohldieck.

Følger nøye medDe siste ti årene har det vært en gradvis øke av de såkalte LAR-barna. Helsemyndigheitene anbefaler at kvinner som er i behandling skal fortsete med denne dersom de blir gravide.

— Det gjør vi fordi dette er den beste behandlingen ut fra den samlede kunnskapen vi har. Da ser vi både på mor og barn samlet, og hver for seg, sier rådgiver og lege i Helsedirektoratet, Gabrielle Welle-Strand.

Ho legger til at de i noen tilfeller vil vurdere å anbefale nedtrapping av LAR-medisin der visse forutsetninger er tilstede. Men det er ingen plan om å slutte å anbefale behandlingen til gravide kvinner.

— Vi følger nøye med på forskingen, og vi har føreløpig ingen plan om å endre på disse anbefalingane. Hvis ny forskning skulle tilsi at anbefalingene burde blir endret, vil vi selvsagt vurdere dette.

Hjem om to uker

Den nybakte mora og sønnen hennes har vært på Barneklinikken i snart åtte uker. Dersom den vesle guten blir abstinensfri, får de trolig flytte hjem i slutten av januar.

— Da håper og tror jeg at han er som alle andre babyer. Det går bedre og bedre med han.

På sikt håper hun at hun kan slutte i LAR.

— Men akkurat nå tar jeg én dag om gangen.