Verken finvær eller gråvær kan brukes opp, snarere tvert i mot.

FORFATTEREN: Tarjei Breiteig har Phd i klimavitenskap og er meteorolog i Agder Energi Kraftforvaltning. Han er født i 1980 og oppvokst på Søm i Kristiansand. Breiteig fikk sin mastergrad i meteorologi ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "The influence of the ocean and the stratosphere on climate persistence in the North Atlantic region".

Sommerværet på Sørlandet er i stor grad tilfeldighetenes spill. Bevegelsen til lavtrykk, som bringer vått og kjølig vær, og høytrykk, som gir sol og varme, avgjør utviklingen av været. Men helt tilfeldig er det likevel ikke.

Jetstrømmen

Lavtrykk og høytrykk er store virvler på størrelse med halve Skandinavia. De spinner rundt egen akse og sender kald luft sørover og varm luft nordover. De er et av atmosfærens mest effektive verktøy i å utjevne temperaturkontraster. Grenseskillet mellom den kalde lufta i Arktis og den varme, tropiske lufta i sør er formet som ei lang, skvulpende luftbølge, kalt jetstrømmen. Den er proppfull av energi og strekker seg som en slange rundt hele kloden, omtrent på våre bredder. Samtidig som lav— og høytrykkene spinner, fraktes de fra vest mot øst av de voldsomme vindene i jetstrømmen. De kan minne om vannvirvler som driver nedover en sterk elvestrøm. De fleste lavtrykkene som gjester Sørlandet er flyktninger Nord-Amerika eller Grønland.

Jetstrømmen forflytter seg og skvulper kontinuerlig på en til dels uforutsigbar måte. Kan man forutsi jetstrømmens bevegelser, kan man i stor grad forutsi været i nærheten av den. De som oppholder seg et stykke nord og sør for denne store bølga vil i hovedsak oppleve stabilt vær. Men langs bølga og spesielt nær bølgebunnene svirrer lavtrykkene. Der er været helst vått og kjølig.

Fire typiske posisjoner

Figuren viser plassering av lavtrykk og høytrykk ved fire typiske posisjoner av jetstrømmen. Det er gjerne disse fire situasjonene været på Sørlandet skifter mellom gjennom sommeren.

I første situasjon, "Høytrykk over kontinentet", ligger bølga relativt langt mot nord. Lavtrykkene treffer Vestlandet. Sørlandet ligger i le, og får varmt og solfylt vær. Men avstanden til lavtrykket er kort. Svære, tårnformede skyer gir ettermiddagsbyger i innlandet, og en kraftig solgangsbris blafrer i markiser langs Sørlandskysten. Denne situasjonen var den vanligste på 90-tallet. Det er også denne situasjonen som ser ut til å ville prege årets første sommermåned, juni.
I værtypen "Høytrykk over Nordsjøen" ligger jetstrømmen langt mot sør. Det meste av Skandinavia ligger langt unna den, med stabilt og solfylt vær. Unntaket er Sørlandet som må streve med tykke skyer og episodisk veldig kraftig regn nær kysten. Det er denne værtypen som gir de enorme snøfallene vi kan oppleve nær kysten om vinteren.
I neste værregime, "Blokkerende høytrykk over Sør-Norge", har jetstrømmen plassert seg enda lenger nord. I denne posisjonen vil skvulpinga ofte opphøre, og bølga blir liggende i ro. Sørlandet er nå langt unna jetstrømmen og lavtrykkene. Været er stabilt og forutsigbart. Solgangsbrisen er svak. Nedbørsmålere og båthavner er tomme, strendene fulle. Det var denne værtypen som gav vedvarende hett og solfylt vær i juli i fjor.
I det fjerde værregimet, "Lavtrykk over Sør-Skandinavia", ligger jetstrømmen godt plantet over Sør-Norge. Lavtrykkene kryper over landområdene og gir lange perioder med regn og vind. Spesielt fjellområdene og innlandet for øvrig får mye regn av denne værtypen. Også i denne situasjonen opphører gjerne jetstrømmens skvulping, og gir stabilt begredelig vær. Denne værtypen var opphavet til rekka av våte somre vi hadde fra 2007 til 2013.

Smeller mot kysten vår

Jetstrømmens bevegelse er i stor grad uforutsigbar og usystematisk. Men klimavitenskapen har likevel avdekket en viss grad av systematikk. For det første bidrar de store fjellkjedene i Nord-Amerika og den varme Golfstrømmen utenfor Nord-Amerikas østkyst til at jetstrømmen veldig ofte plasserer en lang bølgebunn over Nord-Atlanteren rett mot Norge. Lavtrykkene suser langs denne interkontinentale motorveien og smeller rett inn mot norskekysten.

Flyktige faktorer

Men heldigvis er ikke jetstrømmens plassering helt konstant. Den styres også av andre, mer flyktige faktorer. For eksempel er det vist at de årlige variasjonene i isutbredelse i Arktis samvarierer med jetstrømmen. Den skvulper mindre i år med unormalt lite havis. Befinner man seg tilstrekkelig langt fra jetstrømmen når bølga slutter å skvulpe kan man få langvarig varmt og solfylt sommervær.

Kaldt hav gir varmt vær

figur_2-b.jpg

Det er også funnet en sammenheng mellom jetstrømmens posisjon og havtemperaturen sentralt i Nord-Atlanteren. I år med unormalt kaldt hav, slik figuren viser et eksempel på, dyttes jetstrømmen og det ustabile været mot Nord-Norge, mens Sør-Norge bader i sol. Men er dette store havområdet unormalt varmt, slik grafen viser at det i stor grad har vært de siste ti årene, legger jetstrømmen seg over Sør-Norge. Resultatet er kjølig og ustabilt sommervær med mye vind og regn på Sørlandet.Alle lavtrykkene som i vinter gav oss mildt og vått vintervær kjølte ned dette havområdet, slik at havet ved inngangen til sommeren 2015 er kaldt, som i figuren. Det legger opp en solfylt sommer med mindre nedbør enn normalt. Men været er kaotisk og tilfeldig av natur, og hva vi har i vente vet ingen helt sikkert denne gangen heller. Vi kan jo i det minste håpe på å få det vi fortjener.