Verken finvær eller gråvær kan brukes opp, snarere tvert i mot.
Sommerværet på Sørlandet er i stor grad tilfeldighetenes spill. Bevegelsen til lavtrykk, som bringer vått og kjølig vær, og høytrykk, som gir sol og varme, avgjør utviklingen av været. Men helt tilfeldig er det likevel ikke.
Jetstrømmen
Lavtrykk og høytrykk er store virvler på størrelse med halve Skandinavia. De spinner rundt egen akse og sender kald luft sørover og varm luft nordover. De er et av atmosfærens mest effektive verktøy i å utjevne temperaturkontraster. Grenseskillet mellom den kalde lufta i Arktis og den varme, tropiske lufta i sør er formet som ei lang, skvulpende luftbølge, kalt jetstrømmen. Den er proppfull av energi og strekker seg som en slange rundt hele kloden, omtrent på våre bredder. Samtidig som lav— og høytrykkene spinner, fraktes de fra vest mot øst av de voldsomme vindene i jetstrømmen. De kan minne om vannvirvler som driver nedover en sterk elvestrøm. De fleste lavtrykkene som gjester Sørlandet er flyktninger Nord-Amerika eller Grønland.
Jetstrømmen forflytter seg og skvulper kontinuerlig på en til dels uforutsigbar måte. Kan man forutsi jetstrømmens bevegelser, kan man i stor grad forutsi været i nærheten av den. De som oppholder seg et stykke nord og sør for denne store bølga vil i hovedsak oppleve stabilt vær. Men langs bølga og spesielt nær bølgebunnene svirrer lavtrykkene. Der er været helst vått og kjølig.
Fire typiske posisjoner
Figuren viser plassering av lavtrykk og høytrykk ved fire typiske posisjoner av jetstrømmen. Det er gjerne disse fire situasjonene været på Sørlandet skifter mellom gjennom sommeren.
Smeller mot kysten vår
Jetstrømmens bevegelse er i stor grad uforutsigbar og usystematisk. Men klimavitenskapen har likevel avdekket en viss grad av systematikk. For det første bidrar de store fjellkjedene i Nord-Amerika og den varme Golfstrømmen utenfor Nord-Amerikas østkyst til at jetstrømmen veldig ofte plasserer en lang bølgebunn over Nord-Atlanteren rett mot Norge. Lavtrykkene suser langs denne interkontinentale motorveien og smeller rett inn mot norskekysten.
Flyktige faktorer
Men heldigvis er ikke jetstrømmens plassering helt konstant. Den styres også av andre, mer flyktige faktorer. For eksempel er det vist at de årlige variasjonene i isutbredelse i Arktis samvarierer med jetstrømmen. Den skvulper mindre i år med unormalt lite havis. Befinner man seg tilstrekkelig langt fra jetstrømmen når bølga slutter å skvulpe kan man få langvarig varmt og solfylt sommervær.
Kaldt hav gir varmt vær
Det er også funnet en sammenheng mellom jetstrømmens posisjon og havtemperaturen sentralt i Nord-Atlanteren. I år med unormalt kaldt hav, slik figuren viser et eksempel på, dyttes jetstrømmen og det ustabile været mot Nord-Norge, mens Sør-Norge bader i sol. Men er dette store havområdet unormalt varmt, slik grafen viser at det i stor grad har vært de siste ti årene, legger jetstrømmen seg over Sør-Norge. Resultatet er kjølig og ustabilt sommervær med mye vind og regn på Sørlandet.Alle lavtrykkene som i vinter gav oss mildt og vått vintervær kjølte ned dette havområdet, slik at havet ved inngangen til sommeren 2015 er kaldt, som i figuren. Det legger opp en solfylt sommer med mindre nedbør enn normalt. Men været er kaotisk og tilfeldig av natur, og hva vi har i vente vet ingen helt sikkert denne gangen heller. Vi kan jo i det minste håpe på å få det vi fortjener.