— Vi var interessert i å se om omsorgsfulle fedre også er omsorgsfulle sønner, sier forsker Katharina Herlofson ved NOVA.
I en ny artikkel (krever innlogging) publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning har Herlofson sammen med Elisabeth Ugreninov sett på arbeidsdeling hjemme og jevnlig hjelp til eldre foreldre, med særlig fokus på menns rolle som sønner.
— Diskusjoner om likestilling i familien dreier seg i hovedsak om par med små barn, og debatter om nye mannsroller handler for det meste om menn som fedre, sier hun.
Motsatt av hva forskerne trodde
Dersom innsatsen deres hjemme i omsorg for barn og husarbeid bidrar til å skape en ny type mann, antok forskerne at dette ikke bare kommer barn og partner til gode, men også foreldre.
Men analysene, som er basert på data fra den store norske undersøkelsen livsløp, generasjon og kjønn (LOGG), viser det motsatte.
Å dele oppgaver knyttet til omsorg for barn har ifølge undersøkelsen ingen sammenheng med det å hjelpe foreldre jevnlig (minst én gang i måneden). Det som derimot har betydning for hjelpen er innsats i husarbeid. Men da i motsatt retning av hva som ville være å forvente ut fra tanken om at menns involvering hjemme vil kunne «smitte» over på deres omsorg for foreldre.
Det er de som har en mer tradisjonell arbeidsdeling hjemme og overlater mesteparten av dette arbeidet til partneren, som i større grad stiller opp for foreldre.
Hos menn er det arbeidsdeling på hjemmebane som er utslagsgivende, for kvinner har det det større betydning om de jobber heltid eller deltid.
Tiden strekker ikke til
En av årsakene til at mennenes omsorg for barna ikke «smitter» over på foreldrene kan ifølge NOVA-forskeren handle om at tiden ikke strekker til.
— Men det kan også være at likestilte har andre holdninger til omsorg for foreldre enn det tradisjonelle par har.
Hun understreker at dette må følges over tid for å kunne si noe sikkert om.
— Vi vet for eksempel ikke om menn som hjelper foreldrene har kuttet ned på arbeidsoppgavene i hjemmet for å ha mulighet til det eller om de alltid har overlatt hovedansvaret for husarbeidet til partneren.
Sosiolog og mannsforsker Margunn Bjørnholt tror også at tidspress er en årsak, men legger til:
— Den norske familiepolitikken er skreddersydd for den heteroseksuelle kjernefamilien bestående av mor, far og barn. Omsorgen for andre hjelpetrengende er samfunnets ansvar. Imidlertid kan det sterke fokuset helt siden 1970-tallet, på kjernefamiliens indre liv og det «lille likestilingsprosjektet» mellom mor og far, også ha bidratt til å usynliggjøre betydningen av andre relasjoner og forpliktelser, sier hun.
Flere blir eldre
I Norge blir stadig flere eldre, viser tall fra Folkehelserapporten 2014 som ble lagt frem i forrige uke.
— I debatten om morgendagens eldreomsorg blir det påpekt at familien må regne med å komme mer på banen og ta sin del av omsorgsansvaret. Noen har antydet at mennene må stille opp mer. Ut i fra denne studien er det ikke opplagt at de vil gjøre det, snarere tvert imot, sier Katharina Herlofson.
Ikke et prosjekt som peker fremover
Sosiolog Arve Hjelseth ved NTNU peker på at de moderne kjønnsrollene har en tendens til å betrakte både familielivet, jobben og ikke minst barna som «prosjekter».
— Aktiviteter for barna er for eksempel begrunnet i at det skal lede til noe, enten det er av fysisk, åndelig eller annen utviklingsmessig art, sier Hjelseth.
— En spekulativ fortolkning er at en alderdom med omsorgsbehov ikke lenger innebærer noe prosjekt som peker fremover, slik barnehage og skole gjør. De eldre skal ikke noe sted, de skal bare eldes med verdighet. Slik sett føles behovet for å investere tid i det mindre. Lysten til å rope på avlastning fra velferdsstaten - kanskje også evnen til å nå fram med slike rop - blir dermed større, sier han.
Les også: