Kari Henriksen

Gir det kvinner frihet når:• 51.2 millioner mennesker er på flukt, 33 millioner i eget land og 2,5 millioner mennesker er offer for menneskehandel som rammer flest kvinner og barn.

Gir det kvinner frihet når:

• 39.000 tvangsgiftes hver dag, 14 millioner i året og 3 millioner kjønnslemlestes årlig?

• Når 1 prosent av eiendommene i verden eies av kvinner og 10 prosent av lønnsinntekten i verden går til kvinner?

• Når 70 prosent av de som lever i fattigdom er kvinner og 25 prosent av landene i verden forbyr abort?

• Gir det norske kvinner frihet til å velge hva de vil med livene sine når:

• 12.000 voldtas eller forsøkes voldtatt hvert år og rundt 100.000 utsettes for relasjonsvold årlig?

• 34 prosent jobber deltid og kvinner tjener 80 prosent av menns inntekt og 31,5 prosent av menn tar ut hele fedrekvoten?

Ufrihet og utrygghet

Det oppfattes som riktig at kvinner bør redusere ambisjonene sine og tilpasse seg normen om å prioritere barn og omsorg, mens menn skal forsørge familien, skriver artikkelforfatteren. Foto: Mike Tombs

Nei. Dette gir ikke frihet, men ufrihet og utrygghet. Det låser mange kvinner inne i trange liv prisgitt menn. Millioner av kvinner i verden, og hundretusenvis i Norge lever ufrie liv.Derfor trenger vi kvinnedagen. For å minne oss om deres hverdager. Og for å handle. Gjøre politikken bedre. Hvorfor er ikke dette løst? Vi lever i 2015!

Det oppfattes som riktig at kvinner bør redusere ambisjonene sine og tilpasse seg normen om å prioritere barn og omsorg, mens menn skal forsørge familien. Ufriheten rammer begge. Men bryter menn normene og velger omsorg for barn, omtales de som omsorgsfulle, snille og dyktige som kan balansere barn og jobb. En kvinne som bryter normene omtales som dårligere mødre og barnas eventuelle mislykkede framtid legges i hennes hender: går det bra med dem når hun jobber så mye? Tankesmien Agendas eksperiment om holdninger til mannlige og kvinnelige ledere viste at, gitt alt annet likt enn kjønn, ble egenskapene til kvinner om menn i lederstillinger vurdert verdimessig ulikt.

Millioner av kvinner i verden, og hundretusenvis i Norge lever ufrie liv.

Velger redusert stilling

Argumentasjonen rundt arbeid er at kvinner velger redusert stilling.Men mange kan ikke velge. Heltidsarbeid er lite tilgjengelig for kvinner. Går du inn i en industribedrift, byggevarebutikk, eller bilforhandler, møter du stort sett menn i fulle stillinger. I en klesbutikk, matvarebutikk, sykehjem eller blomsterbutikk, er de fleste kvinner og stillingene er delte og ofte midlertidige. Forutsetningene for likt valg likt i arbeidslivet finnes ikke.

Valgene foretas i en situasjon der menns rolle er riktigst og viktigst. Samfunnets forventninger styrer valgene våre. Camilla Collett, Sigrid Undset og Johan Falkberget har alle skrevet skjellsettende litteratur om samfunnets og menns forventninger til kvinner og om hvordan kvinners liv var avhengig av menns makt, politiske strukturer og motstand fra samfunnet fordi verdier ikke skulle utfordres. Disse strukturer lever fremdeles. Felles for den underliggende kulturelle verdinormen, er at gammeldags kjønnsverdier er mer rett, mer naturlig og dermed best. Utgangspunktet er ikke verdinøytralt. Verdiene begrenser kvinners mulighetsrom.

Denne forståelsen ligger og til grunn for myndigheter som ikke vil ta politiske grep for å endre strukturer som hindrer eller river ned likestilling som reel valgfrihet. I de fleste andre land er privatiseringen og makten fremdeles rådende politikk.

Norges regjering mener vi har nok likestilling nå. Vi er kommet dit at vi ikke trenger mer regulering, nå er det opp til familien. Jeg husker privatsfære— argumentet godt fra oppstarten av krisesenterjobbinga og da forbudet mot å slå barn kom. (Fremskrittspartiet stemte mot (innst O no 30 (2008-2009)).

Verdinøytralt

Alle i Norge er for regulering og av-privatisering. Staten skal gi rammer mot vold, kjønnslemlestelse og diskriminering.

Å privatisere handler ikke om frihet, det handler om å legge til rette for ufrihet og det er unnfallenhet.

Når grunnen vi velger ut fra, ikke har et verdinøytralt utgangspunkt, tar regjeringen stilling for det bestående. Mot frihet til flere. De fjerner rammene for at kvinner og menn i arbeidslivet får lik valgfrihet.• Hvem mister frihet ved å åpne for større muligheter til midlertidige stillinger?

• Hvem mister frihet ved å kunne pålegges lengre arbeidsdager?

• Hvem mister frihet når fedrekvoten reduseres?

• Hvem mister frihet når butikkene, og de med flest kvinnelige ansatte, skal ha søndagsåpent?

Kvinner. Kvinners mulighet til å få fast jobb, forutsigbar lønn og fritid, lik fordeling av omsorgsansvaret, like muligheter for karriere, ansiennitet og lønn over et livsløp. Dette var en av hovedparolene i årets 8. mars markering.

De signaler denne regjeringen gir, er at likestillingsarbeidet har et sluttpunkt.

Det er det ikke. Historien har vist oss at slike sluttpunkt ikke finnes for undertrykte og ulikestilte. Samfunnet er i utvikling og utfordringene endres. Da trenger vi fornyelse, å bygge videre på det som har vist seg å virke, ikke virkemidler fra forrige århundre som fanger kvinner i ufrihet.