— Vi trenger en treffsikker definisjon av fattigdom som alle partier kan enes om, mener den avtroppende arbeidsministeren, som vil gi jobben til et ekspertutvalg.

Med løfter om å «avskaffe fattigdom» presenterte de rødgrønne sin regjeringsplattform for åtte år siden. Allerede halvveis kunngjorde Kristin Halvorsen at «det er umulig å avskaffe fattigdom» med den måten man definerer fattigdom på. Nå er de blåblå på vei inn i regjeringskontorene, og fattigdomsløftene dukker opp på nytt – i nye varianter:

- Barn i fattige familier skal få bedre oppvekstkår. Det vil vi gjerne måles på, uttalte påtroppende statsminister Erna Solberg da hun mandag presenterte en ny regjeringsplattform.

Lavinntekt

Hvordan Solbergs regjering og andre fremtidige regjeringer skal «måles» for å sjekke om de virkelig bedrer situasjonen for

fattige, vil Anniken Huitfeldt ha tverrpolitisk samarbeid om.

Det finnes ingen offisielt fastsatt fattigdomsdefinisjon, men to hoveddefinisjoner på økonomisk fattigdom som oftest brukes: En utarbeidet av OECD og en av EU. Felles for begge er at de tar utgangspunkt i vedvarende «lav» inntekt. (se faktaboks til høyre)

Relativt høy lønn

Når Huitfeldt skal illustrere hvorfor hun mener disse definisjonene ikke er så treffsikre, viser hun til to ting.

  • Regnestykker utarbeidet av Arbeidsdepartementet viser at man kan ha forholdsvis høy inntekt og likevel bli definert som fattig med EUs definisjon.

— Er en firebarnsfamilie med én hjemmeværende og én i jobb fattig når den ene tjener 685.000 kroner? spør hun.

  • En rekke tiltak som faktisk kan hjelpe f.eks. fattige barnefamilier, slår ikke ut på statistikken, mens tiltak hun mener motarbeider den såkalte arbeidslinjen, gjør det.

Budsjettlekkasje

For å illustrere det siste punktet kommer hun med en liten lekkasje fra neste års budsjett: Regjeringen foreslår å øke tilskuddet for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier som mottar sosialhjelp. Det skjer ved at det såkalte aktivitetstilskuddet og tilskudd til innkjøp av sports- og fritidsutstyr som lånes ut, økes til 45 millioner kroner. Det er nesten en fordobling fra 2013-budsjettet.

- Dette vil ikke synes på fattigdomsstatistikken i det hele tatt, men hadde vi brukt de samme pengene til å øke sosialhjelpssatsene, hadde det slått positivt ut i tabellene, sier hun.

Selv mener hun det siste er feil medisin, bl.a. fordi det motvirker arbeidslinjen: det stimulerer ikke til arbeid.

Ekspertutvalg

Neste onsdag overlater hun ansvaret for fattige barnefamilier og andre til en politiker i Frp eller Høyre. Hun inviterer til samarbeid med arvtagerne og påpeker at hun tror mange tiltak de andre partiene la frem i et fellesforslag i vår, kan være gode. Men målt opp mot definisjonene av relativ fattigdom tror hun heller ikke neste regjerings tiltak vil slå særlig ut på statistikken.

Derfor foreslår hun at Norge gjør som Danmark nylig har gjort: Setter ned et ekspertutvalg som fremmer forslag om en mer treffsikker definisjon i tillegg til de to man har.

- Vi kan gjerne ta utgangspunkt i det danske forslaget, sier hun.

Mens de rødgrønne har styrt, har mange andre etterlyst bedre definisjoner. På spørsmål om hvorfor ikke de rødgrønne tok ballen da Torbjørn Røe Isaksen og opposisjonen ba om bred debatt om temaet i 2009, svarer hun slik:

— Jeg var ikke statsråd da.