GØTEBORG: – Terje Orheim er ikke et endimensjonalt menneske, sier Joner til NTB.
– Mannen har et problem. Men det er ingen tvil om at han er glad i både kona og sønnen sin, fortsetter han.
Søndag hadde «Kompani Orheim» premiere under filmfestivalen i Göteborg. 29. februar åpner den Oslo filmfestival. Deretter rulles filmen ut på kinolerret etter kinolerret. Joner håper den vil gjøre noe med folk, slik historien gjorde med ham.– Altså, for å være helt ærlig, så har jeg jo vært borti litt rus. Det kan være nyttig å se litt utenfra, sier Joner, som mener filmen viser hvordan de utenfor reagerer på et altfor høyt alkoholinntak, og hvordan slike problemer preger en hel familie.
– Terje Orheim klarer ikke helt å se sin egen galskap. Det kan være nyttig å stoppe opp og tenke gjennom at kanskje andre oppfatter deg annerledes enn du oppfatter deg selv, når du står midt oppi det, sier Joner.
Far-sønn
Nettopp det vanskelige forholdet mellom far og sønn trigget også regissør Arild Andresen da han bestemte seg for å lage filmen.– Forholdet grep meg, sier Arild Andresen som leste Tore Renbergs bok i 2005. – Jeg tente umiddelbart og ringte og sjekket om noen hadde planlagt filming. Jeg bare måtte lage filmen, sier han til NTB.
Dermed ble filmen til – og innimellom kom Andresens prisbelønte «Keeperen til Liverpool». Så filmen om kompaniet Orheim ble faktisk påtenkt før Keeperen. Men det tok tid å lage den. Ikke minst tok det tid å finne de riktige skuespillerne, til slutt ble da 14 år gamle Vebjørn Enger valgt til å bli til unge Jarle, mens Kristoffer Joner er faren i huset.
Kommer til kort
«Kompani Orheim» er en film om oppvekst på 80-tallet. Om en far som så gjerne vil, som elsker drømmen om familien som et fellesskap, men som slett ikke får det til. I sentrum står unge Jarle som midt oppi farens og foreldrenes krise, modnes, blir politisk engasjert, forelsker seg og gjør opprør på flere plan.
Men hvordan kan en da 14 år gammel gutt uten teatererfaring klare å tre inn i rollen som unge Jarle? Nå 15 år gamle Vebjørn Enger tror at det hjalp at filmen var lagt til 1980-tallet og at han måtte ha en annen frisyre og andre klær på settet.
– Da ble jeg Jarle Orheim og ikke Vebjørn Enger, sier han.
Han sier også at regissøren, Arild Andresen, var opptatt av at han skulle finne sin egen stil som Jarle, og ikke tenke på hvordan Rolf Kristian Larsen spilte Jarle i «Mannen som elsket Yngve» og «Jeg reiser alene».– Jeg fikk gode instruksjoner. Og jeg kunne jo kjenne meg igjen i mye av det filmen handler om, som damer og forelskelse og kjærlighet, selv om jeg selv ikke har det samme dilemmaet med foreldre som det Jarle i filmen har, sier Vebjørn Enger til NTB.
Trampeklapp
Arild Andresen presiserer også at «Kompani Orheim» er en film som står helt på egne bein, uavhengig av de to foregående filmene.
– Dette er en historie om da Jarle fortsatt het Jarle Orheim. Om en middelklassefamilie som forsøker å være en vanlig middelklassefamilie, men som ikke helt får det til. Og om en tid som vi har forsøkt å skildre så autentisk som mulig. Om forelskelse og om ungdom som brenner for antirasisme og bruker palestinaskjerf. Men først og fremst er det et familiedrama, sier Andresen.
Søndag mottok han og skuespillerne Joner og Enger publikums hyllest etter at filmen hadde internasjonal premiere under Filmfestivalen i Göteborg.Og faktisk kan «Kompani Orheim» få en pris, allerede før den har hatt premiere på norske kinoer. Filmen er nominert til den nordiske prisen i Göteborg og kan vinne 1 million kroner kommende lørdag. Men Andresen bedyrer at det ikke er så viktig for ham om filmen vinner.
– Det var veldig hyggelig å bli invitert hit. Og det viktigste er at vi får vist den for folk her i Göteborg, sier regissøren til NTB.