Britiske The Independence som har spredd talen skriver, «The King of Norway’s speech about same-sex love is going viral for all the right reasons». I kommentarfeltet blir talen hyllet, og Norge framstår som et land hvor alle er likestilte uavhengig av rase og seksuell legning.

Jeg er vokst opp i en tid der det ikke fantes homofile. Eller det var i hvert fall sånn det kunne virke, for det var hverken noen i min omkrets eller i offentligheten ellers som sto fram som homofile. Jeg tror faktisk jeg lenge ikke visste at det fantes «jenter som er glad i jenter og gutter som er glad i gutter.»

Mitt første møte med en homofil

Gro Kvanvig

Det var Steven Carrington, han litt mutte karakteren i såpeserien Dynastiet, som var mitt første møte med en homofil. Han er i alle fall den som har gjort størst inntrykk. Steven Carrington var en av de første homofile rollefigurer i amerikansk tv og skapte store diskusjoner i konservative miljøer i USA. Men selv om Steven var homo hadde han like gjerne forhold til kvinner. Det var en av grunnene til at skuespilleren Al Corey etter hvert trakk seg fra serien. Han mente rollefiguren ikke ga en realistisk framstilling av homofili. Men Steven ble ikke borte selv om Corey forsvant. Han kom tilbake etter ganske kort tid og en plastisk operasjon. Nå smilte han hele tiden og skapte stadig nye konflikter, og — ikke minst - forvirring rundt sin seksuelle legning.

Etter hvert kom flere ut av skapet. Det var for det meste filmstjerner, som Rock Hudson og Liberace...

Etter hvert kom flere ut av skapet. Det var for det meste filmstjerner, som Rock Hudson og Liberace, ikke akkurat den typen som ungdom kunne identifisere meg med. Jeg kan faktisk ikke huske at det på tidlig 80-tallet var noen i Norge som var offentlig homofil - i alle fall ikke i min barnlige verden. Og hvis det var noen som var homo passet det best om man var sånn som Steven, som også kunne være litt normal innimellom.

Noe rart og unormalt

Homofili ble i det hele tatt sett på som noe rart og unormalt. Jeg husker ennå en reportasje i et ukeblad om en dansk, lesbisk prest. Presten ble framstilt på samme måte som når ukebladet skrev om siamesiske tvillingpar eller personer med enorme utvekster på kroppen. Det var ekkelt, men samtidig pirrende å lese. Men det var tross alt bare i liberale Danmark noe sånt kunne skje.

De fleste av oss har homofile i familien eller vennekretsen. Statistisk sett er to barn i hver skoleklasse homofil..

I dag er det ikke noe big deal å være homo. De fleste av oss har homofile i familien eller vennekretsen. Statistisk sett er to barn i hver skoleklasse homofil, så det skal noe til å ikke kjenne noen med homofil legning. Så når kjendisen som alle for lengst har skjønt er homo endelig kommer ut av skapet, blir det møtt med et langt gjesp. Det store sjokkmomentet finnes ikke lenger. Homofili er blitt avmystifisert. Det som står igjen er folk som er akkurat like gøyale eller kjedelige som alle andre.

Primitive og middelalderske

Det er skremmende å se tilbake på holdningene til homofile i min barndom. De virker primitive og middelalderske. Men har vi egentlig kommet så mye lengere i dag. Møter vi alle mennesker med «tillit, fellesskap og raushet» slik kongen ønsker i sin tale? Hvis homoseksuelle hadde vært fullt ut akseptert i Norge, hadde ikke «jævla homo» vært det mest brukte skjellsordet i norske skoler. Vi hadde ikke opplevd at regnbueflagg ble kuttet ned. Eller at folk følte seg utrygge fordi de gikk i tog under Skeive Sørlandsdager, mens høyreekstreme sto langs veien og fotograferte dem. Ungdom hadde da kunnet stå fram med egen legning uten å være redd for å bli fordømt av sine omgivelser. Homosaken har vært en beinhard kamp fra da jeg var barn og fram til i dag. Men det er ennå en lang vei å gå før kongens tale blir en virkelighet.

Tidligere Signert-artikler av Gro Kvanvig: