Grethe Danielsen rekker å slå av en prat med slektningene Iren og Øyvind Jægtnes gjennom bilvinduet på den seks minutter lange ferjeturen fra Hidra.
— Jeg har vært ni dager på Hidra, og nå er jeg på vei hjem til Nøtterøy. Vi har hatt litt regn og masse sol, smiler Grethe fornøyd. Hun er fra Rasvåg, ett av de tre tettstedene på øya utenfor Flekkefjord. Der eier hun barndomshjemmet, som hun og mannen besøker ofte.
Iren og Øyvind bor egentlig på Østlandet, men Øyvind er oppvokst på Hidra. Nå bor familien i et hus han har arvet her mens de er mellom to boliger – en de har solgt i Oslo og den nye de har kjøpt i Drammen.
Det er stille før stormen på Hidraferja, Sørlandets største bilferje. Denne juniformiddagen er det et titalls biler som skal være med ferja inn til fastlandet klokka halv 12 om formiddagen.
På turen over til øya en time tidligere, er det bare to biler som står og venter når Hidraferja legger til kai på Kvellandstrand – et sted som ikke har så mye mer å by på enn ferjeleiet og ei ventebu med toalett.
Dagens post
Postbudet, Signy Tobiassen, er en av de to som skal til Hidra. Hun sitter i sin lille, røde postbil og sorterer dagens post.
— Det er sjelden det er så få biler som i dag, sier hun. Signy er vikar, og håper hun rekker halv tre-ferja tilbake etter postrunden.
— Men når turistene kommer, tar det nok lenger tid. Jeg håper jeg klarer å finne fram til alle som skal ha avisen da. Postbudet kommer fra Flekkefjord med posten, men selv bor hun på naboøya, Andabeløy.
Både hun og lastebilsjåfør Thoralf Lohne, som skal ut til en av bedriftene på Hidra med en konteiner, blir sittende i bilene under den korte overfarten. Men det hender passasjerene rekker en tur innom salongen, der kaffen står klar for den som legger ti kroner i en isboks.
Større biler
Det heter seg at det er plass til 36 biler på Hidraferja.
— Men nå har folk så store biler, mye større enn før, så ofte er det nok plass til litt færre, forteller matros Ambjørn Aga. Det er han som har ansvaret for lastingen i dag.
— Men hvis ikke alle kommer med, så tar vi bare en ekstratur, opplyser kaptein Tormod Vollesfjord.
Det trengs ikke i dag. Men nå er det like før "rogalendingene" inntar øya. Mens det om vinteren er 600 fastboende på den største øya i Vest-Agder, så blir folketallet minst tredoblet om sommeren.
— Hvem som bruker ferja? Alle på Hidra pluss et lass med rogalendinger. De kommer til sine hytter og hus om sommeren, og i helgene ellers i året. Så her er det rush utover hver fredag ettermiddag og innover hver søndag ettermiddag, forteller matrosen, som selv er rogalending, men bor inne i Flekkefjord.
Det gjør også kapteinen, mens maskinpasser Bernhard Landsnes bor ute på Hidra.
Beredskap
Det er disse tre som sørger for at Hidraferja kommer trygt fram og tilbake mellom Kvellandstrand og Launes på Hidra. Hver time nå på formiddagen, hver halvtime i rushet om morgenen og ettermiddagen. De jobber to uker på og har en uke fri. Når de har jobbeøkt, er de på i ett døgn og har ett døgn fri. Dermed er de totalt ti som har jobben sin på Hidraferja. Når de er på jobb, sover de om bord og har beredskapsvakt. Hvis ambulansen ringer, må de være klar til å kjøre inn til fastlandet, selv om det er midt på natta.
Innimellom er det alvorlige ting, men ofte er det unger som klemmer fingrene når far skal legge til med båten. — I fjor hadde vi tre på ei uke, sier de og smiler litt, åpenbart av de lite båtvante turistene.
— Vil dere ha kaffe, byr de og inviterer oss "ovenpå", på kjøkkenet, mens båten ligger i 45 minutter på Hidra-siden og venter på neste avgang. Heller ikke på denne sida er det mye annet enn et ferjeleie og ei enslig hytte å se. Etter det blå Hidra-skiltet blir veien borte rundt en sving. Det er ikke her folk på Hidra bor, og derfor kommer de aller fleste passasjerene med bil.
Buss på øya
Men øya har også egen buss, og om morgenen og ettermiddagen kjører skolebussen om bord i ferja og videre de åtte svingete, smale kilometerne inn til byen med elevene som skal på ungdomsskolen og videregående skole. Også pendlere og andre kan sitte på, om de velger det.
— Det som er dumt med bussen, er at den ikke går lenge nok om kvelden. Så hvis ungdommene har vært i byen og tar bussen til ferja klokka halv 11 om kvelden, må de hentes på Hidra-sida, forteller mannskapet, og opplyser at det går buss fra Flekkefjord til Kvellandstrand hele dagen.
Det er fredelig både på sjøen og om bord i dag, som de fleste dager. I det fjerne ser vi vindmøllene på Lista, og både til venstre og høyre i Hidrasundet ligger laksemærene til Marine Harvest. Hidraferja kjører i smult farvann, innaskjærs – det er sjelden det stormer her. — Jeg har aldri vært sjøsyk, for å si det sånn, sier Landsnes lunt.
Kronprinsen
Noen passasjerer de husker spesielt?
— Det må jo være kronprinsparet, de var her i bryllupet til bror til Mette-Marit for tre-fire år siden. Da var det fullt av svarte biler på dekk, minnes kapteinen.
Alle de tre har seilt "ordentlig" på sjøen før, maskinpasser Landsnes som fisker. Men både kaptein Vollesfjord og maskinpasseren har nærmere 30 års fartstid på Hidraferja nå. Matros Aga har bare to og et halvt og håper det ikke blir 30 på ham og.
— De sa jo at det skulle komme tunnel, så jeg tenkte at da risikerte jeg ikke å bli her i 40 år. Men nå kan det se sånn ut allikevel, ler han. For et år siden sa fylkestinget i Vest-Agder nei til den sterkt ønskede fastlandsforbindelsen.
— Det ser kleint ut nå. Men en skal aldri si aldri, sier kapteinen.