ACTION/SPENNINGUlvenattenNorge 2008Regi: Kjell SundvallManus: Tom Egeland, etter egen romanSkuespillere: Anneke von der Lippe. Dejan Cukic. Christian Skolmen. Inger Helge Gimle. Jørgen Langhelle. Sensur: 15 år5 Spenningsthrilleren «Ulvenatten» av Tom Egeland utkom i 2005. Da ble den av en unison anmelderstand hyllet som noe av det beste som til da var blitt skapt innen sin sjanger i Norge. Siden er boken blitt solgt i 40.000 eksemplarer i Norge og oversatt til 15 språk. Nå har produksjonsselskapet Nordisk Film & TV laget kinofilm av boken, Tom Egeland står selv for manuset, mens svenske Kjell Sundvall er regissør. Sundvall er tidligere kjent som skuespiller, blant annet fra flere kriminalfilmer om etterforsker Martin Beck. Han regidebuterte med «Jegerne» i 1996.Utgangspunktet er et debattprogram i den fiktive Kanal ABC. En gruppe som har gitt seg ut for å være tsjetsjenere griper til våpen under direktesendingen, tar flere gisler og kommer med krav. Gisseltakerne forlanger også at dramaet kringkastes verden over. I kulissene jobber forhandlere og en spesialavdeling innen politiet, på et senere tidspunkt vises det kjappe glimt fra høyeste hold innen norsk politisk liv. Dramaet utvikler seg, med store overrumplinger, til neste morgen. Filmen er et overflatesnitt, hvor hele dynamikken ligger i tettheten i sceneavviklingene og overrumplingene i spenningsstrukturen. Og hør: «Ulvenatten» er ingen film hvor klipping, bevegelser og rytme går opp i en åndeløs spenning, en film hvor sansene nærmest blir voldtatt.Men, et stort «men»: Det er likevel en effektiv film, med stigende spenningskurve og med nøye tilmålte scener.Og slik sett føler vi oss storfornøyde. Noen av bifigurene har for store eller for stive uttrykk, men hovedpersonen selv, Anneke von der Lippe som programlederen Kristin Bye, har troverdighet, absolutt. Hun leverer en detaljbevisst og formsikker tolkning av Kristin Byes handlekraft og angst. Men vi sier også helt klart følgende: Filmen har driv, men Tom Egelands roman har en tydeligere persontegning og den appellerer dypere til enn hva filmen makter å gjøre. Knut Holt