Hva forsker du på?

— På ernæring hos gravide, barn og unge, og på mulige tiltak for å bedre matvanene til foreldre og barn.

Hvorfor er du nysgjerrig på dette?

Professor Nina Cecilie Øverby

— Jeg er interessert i å finne ut hvordan ernæring påvirker barns og unges helse og hvordan vi kan fremme gode spisevaner hos foreldre og barn. Jeg vil bidra til å løse noen av samfunnets utfordringer når det gjelder kosthold.

Hvorfor trenger vi å vite mer om nettopp dette?

— Forskningen min handler ikke om å finne «den ultimate diett» for den perfekte utvikling av et barn, men om å finne ut hvordan et variert og ordentlig kosthold bidrar til å utvikle god helse hos barnet. Det vi spiser er livsgrunnlaget vårt, og da gjelder det at vi spiser det vi trenger for å få god helse. Vi vet at enkelte faser i livet er viktigere enn andre, og at livets første tusen dager er spesielt viktige for barnet. I den fasen utvikler barnet seg mye, blant annet vet vi at hjernen bygger seg opp.

Hva er det som er så viktig med denne kunnskapen?

— I Norge er kosthold den største risikofaktoren for sykdom og dødelighet, og påvirker både fysisk og psykisk helse. Derfor er det viktig å forske på hvilke tiltak det går an å sette inn for å gi foreldre og barn gode spisevaner tidlig i livet. Her dreier det seg ikke bare om å få i seg nok grønnsaker og vitaminer, men også om at mor og barn har kontakt, for eksempel at mor følger med på barnet og slutter å mate det når barnet signaliserer at det er mett.

Hvilke endringer vil forskningen kunne føre til?

Variasjon: Det viktigste for barnets og menneskets helse er et variert kosthold. Foto: Shutterstock

— Bedre helse, livskvalitet, læring og trivsel hos barn og unge nå og muligens i fremtidige generasjoner. Vi forsker på hvordan barn og foreldre kan hjelpes til å ta gode matvalg. Helt konkret gjelder det at barn spiser mer variert, tør å smake på ukjent mat og at det blir enklere for barnehagepersonell og foreldre å hjelpe barn til å spise for eksempel grønnsaker.

Hvem vil ha nytte av denne kunnskapen?

— Hele befolkningen, og særlig foreldre og barn. Denne forskningen handler ikke bare om sunn mat, men også om matvaner og å bidra til å skape matglede og matmot. Vi vil lære den oppvoksende slekt å kose seg med maten og tørre å smake på nye ting. Forskning på ernæring dreier seg selvsagt om hvilke næringsstoffer som er viktige å få i seg, men budskapet vårt er at du får i deg de næringsstoffer du trenger når du spiser variert.

Hva har overrasket deg mest underveis?

— At sukkerinntaket har gått ned siden 1990-årene, noe som også viser at informasjon og tiltak virker. Det overrasket også litt at førstegangsforeldre og deres barn jevnt over er flinke til å spise sunt og variert. Mange legger vekt på å følge gode ernæringsråd om å spise frukt og grønnsaker, fisk og kornprodukter og drikke melk.

Hva har vært utfordrende med dette arbeidet?

— I starten var det vanskelig å få mange nok foreldre og barn til å delta i forskningsprosjektet. Det mest utfordrende er å formidle fagstoff ut til publikum. Det er så mye matprat rundt omkring at det blir litt vanskelig å nå gjennom med faglig ernæringsstoff. Folk mister litt tilliten til matpraterne og blir matforvirret, og de synes nok det er kjedelig å høre de gamle matrådene om frukt og grønt, grove kornprodukter, melk og kjøtt.

Hvor lenge har du forsket på dette?

— I 16 år.

Hvordan har du arbeidet med dette?

Hvordan er det mulig å fremme gode spisevaner hos barn? Foto: Shutterstock

— Jeg har gjennomført kartleggingsstudier og studier av hvilke tiltak som fungerer helsefremmende for foreldre og barn. Jeg har analysert nærmere 100.000 foreldre og barn fra den Norske mor og barn-databasen, i tillegg til å ha satt i gang egne studier på rundt 10.000 foreldre og barn.

Snakker du ofte om forskningen din i selskapskapslivet?

— Helst ikke. For det første er det komplisert og for det andre er de som er interessert som regel ute etter enkle svar, og helst en diett som løser alle problemer.

Hvordan vil du bruke forskererfaringen videre i karrieren din?

— Jeg leder en forskningsgruppe med mange prosjekter om ernæring tidlig i livet. Nå er vi opptatt av en hypotese om at det er viktig for barnets helse hva foreldrene spiser i årene før barnet blir unnfanget, og søker om forskningsmidler til å utforske det.

Hadde du gjort dette en gang til?

— Ja. Dette er kjempemorsomt og spennende.